¡Hola!

Innfridde

2009-11-30T22:42:00.003+01:00

I dag hadde vi den kosligste foreleseren noensinne. Hun var hudlege, dermatolog. Hun levde opp til alle mine forventninger om hvordan hudleger skal være ut i fra en episode fra Grey's Anatomy . Hun var den rake motsetningen til noen av foreleserne fra Gløshaugen og omfavnet alle spørsmål med glede. Hun avsluttet med å vise et bilde som var tatt ved Baklidammen i går og sa at vi måtte ta oss pauser fra studiene og ta vare på hverandre.

Førjulstid

2009-11-30T18:07:00.004+01:00

Eksamenslesing.
Julebord (KRIK down, 2 to go; klassen og hos Lillian).
Julekonsert.
2 julegaver kjøpt.
Venter på snøen.

Jeg fikk julekalender i bursdagsgave av Lillian og Elisabeth. Jeg gleder meg til i morgen.

Per Sigve kom hjem med litt tran i forrige uke. Jeg har dermed tatt opp trandrikkinga igjen. Lenge siden sist.

Rett i dass

2009-11-11T16:20:00.002+01:00

Er nå lei av at ting går rett i dass. Da mener jeg ikke hverdagslivets utfordringer og muligheter, men at jeg bokstavelig talt mister ting i dass. Altså, nærmere bestemt i doen på badet her på hybelen. Kort fortalt, jeg har hylle rett over doen. Etter at tannbørsten min og et speil hadde falt nedi, innså jeg at jeg måtte begynne å lukke dolokket hver gang jeg skulle ha noe i skapet. Det viste seg her for noen dager siden å ikke hjelpe. Et stk smikeartikkel datt ned, i sprekken i bakkant mellom dolokket og doet! Sukk.

Mett

2009-11-06T18:41:00.003+01:00

Denne uka har jeg spist middag - ja, det gjør jeg jo hver dag, men det som skiller seg fra alle andre uker er at denne uka har jeg ikke lagt ut en rødt øre selv. Det føles fint, det føles litt bortskjemt, det føles litt som snylting. Mandag til onsdag bestod av rester fra mammas 60-årsdag i helga. Torsdag var det middag hos Sigrid. Fredag ble det middag hjemme etter en laaang (2t) arbeidsdag på Tine der jeg koste meg med noen fine hverdagshistorier fortalt på ekte nordlandsk vis (da hunden ble angrepet av en oter). Ukas gjenganger:

Kjøttboller i hjemmelaget deilig tomatsaus.

Mandags kveld

2009-10-19T23:20:00.004+02:00

Pirbadet.
Vann.
Avslapping.
Sklie.
Overraskende stor fart.
Kjempegøy!
Stupebrett.
Salto.
3m'ern.
Stup!
Dampbastu.
Litt av en mandags kveld.

Slideshow fra mellom-amerika og sør-amerika

2009-10-18T15:40:00.004+02:00

Mellom-amerika / Central America:

http://folk.ntnu.no/astridov/central_america.wmv

Ecuador:

http://folk.ntnu.no/astridov/ecuador.wmv

An other one from Ecuador with pictures from all the volunteers:

http://folk.ntnu.no/astridov/ecuador09.wmv

Prokrastinering

2009-09-23T19:08:00.005+02:00

Har noen ganger en tendens til å utsette, drøye, nøle, somle, dryge eller som jeg liker å si 'procrastinate'. Det gjør jeg her og nå, akkurat i denne stund, når jeg heller burde ha lest organisk kjemi, noe jeg heller ikke fikk gjort før i dag, da jeg var veldig flink til akkurat det samme, nemlig (jeg lager mitt eget ord): prokrastinere!

En annen ting jeg har gjort i det siste i et lite forsøk (det eneste) i å holde spansken ved like: Se på Los Simpsons.

You make me sick, I will kill you

2009-09-08T17:43:00.006+02:00

You make me sick, I will kill you.

På Starbucks på flyplassen i Lima havnet jeg tidligere i år ved siden av et amerikansk par. Da jeg skulle sitte der i noen timer og ikke hadde annet å gjøre, begynte jeg å notere.

Mother Theresa

"It's been done a study....To forskjellige beholdere med vann har blitt frosset ned. Den ene beholderen med vann har fått sagt negative ord over seg, den andre positive ord. Det viser seg at de har forskjellige vibrasjoner. Vannet som fikk sagt positive ord over seg var sterkere! Absolutely amazing! You can actually see pictures of it."

Jeg tror de kan være inspirert av denne internettsida (google-treff nr.1): http://www.life-enthusiast.com/twilight/research_emoto.htm Se under "Thoughts and Words Affect Water".

"Never eat angry chicken! It changed my life forever. I have to stop buying angry eggs."

T-fest

2009-08-28T01:58:00.004+02:00

Immatrikuleringsball torsdag kveld satte et punktum for fadderukene. Min faddergruppe, gruppe 8, fikk twistpose for beste lag på rebusløp på Øya. Her bilder fra T-fest tidligere i fadderukene.

Tyholttårnet

Vart du skræmt no?

2009-08-17T15:13:00.007+02:00

Vi sitter i første forelesning. "Menneskets utvikling - fra befruktet eggcelle til kompleks organisme". Foreleseren i hvit frakk setter i gang og ramser opp av rekke greske/latinske navn på alle mulige deler av celler i forskjellige stadier etter hvert som slidene på lerretet suser av gårde. Jeg gir opp fra første stund å prøve å få med meg alle navn, men gjør noen få notater. En student rekker opp hånda og spør om foreleseren kan ta det litt saktere. Han får et ganske sarkastisk svar tilbake om skrape hjerner, høyt tempo og dårlig tid. Neste student spør om denne forelesninga ligger ute på nettbanken (databasen) og får vite at det er han som skulle hatt bank. Hele auditoriumet blir etterhvert ganske lattermild da slidene nå suser aldri så fort avgårde og foreleseren er forbauset over at ingen har lært gresk på videregående. Jeg sitter og vurderer om jeg skal ta notater av alle de "artige" kommentarene av selvfølgeligheter som egentlig ikke trengs å nevnes engang, og er litt bekymret for at foreleseren skal bli litt sur fordi at alle ler, inkl. meg selv. Jeg burde kanskje for lenge siden skjønt at noe var galt, men det er ikke før bildet over dukker opp og et orkester kommer spillende inn i auditoriumet at det går opp for meg.
Hva er vel artigere enn en bra praktisk spøk?

Medisinstudiets første uke

2009-08-13T14:41:00.004+02:00

Jeg har merket en stigende kurve av optimisme fra tirsdags morgen da jeg ble immatrikulert og til i dag. En stigende optimisme, fra veldig skeptisk til tja...mer åpent sinn for at dette kanskje kan være en utdanning som jeg kommer til å like. Neste uke starter undervisningen, nå er det fadderopplegg for fullt. Vi er 120 studenter, kanskje 30-40 gutter, resten jenter.

Utlendinger

2009-08-07T21:02:00.002+02:00

Utlendinger er utrolig. Utrolig vennlige og hjelpsomme. Jeg var i kveld og hentet meg et gratis kjøleskap som jeg fant på finn.no. Hadde egentlig tenkt å skrive en hyllest til finn.no, da jeg har funnet meg både gratis tv-bord og nå - et kjøleskap med fryser, men nå blir det en hyllest til utlendinger i stedet for. Da vi (les mor, far og meg) hadde parkert utenfor hybelen traff vi på et ungt fransk par. De var på vei på middagsbesøk til noen venner i samme hus. Først håndhilste de på alle, deretter tilbød de og hjelpe oss med å bære kjøleskapet opp i 3.etasje hvor jeg bor. Helt utrolig for oss norske, antageligvis en selvfølge for dem. Mener jeg nettopp leste om en undersøkelse som var gjort der franskmennene kom dårligst ut når det gjaldt hvordan reiselivsbransjen opplevde turister. Jeg kan herved avkrefte fraskmenns noen ganger dårlige rykte. Vi har noe å lære.

Forhør

2009-07-26T23:07:00.005+02:00

I den pågående hybeljakten ble jeg i går utsatt for et forhør utenom det vanlige da jeg ringte på en annonse. Jeg ringer opp og hører om det er mulig å få komme på visning...

Hybelvert: V-i m-å n-å t-a e-n s-a-m-t-a-l-e f-y-r-s-t d-a.

Han snakker sakte, jeg får vite at det bor 3 doktorgradstudenter i de andre hyblene og at får inntrykk av at fred og ro verdsettes da det er litt lytt.

Hybelvert: Du har kanskje eit musikkanlegg eller spelar eit instrument?
Meg: Jaa...spiller litt gitar da.
Hybelvert: Mm...ja hvis du ikkje spelar midt på natta bør det vel gå bra.

Han skjønner at jeg kommer i fra Trondheim og får vite at jeg kommer fra Moholt.

Hybelvert: Ka tenkjar du om å bu så nære heime da?
Meg: Eh...[stillhet]...hva mener du?
Hybelvert: Ja...du vil kanskje få besøk av mor og far litt oftare enn du ønsker?

Meg: Det står i annonsen at det bor 3-4 andre der, hva betyr det? Er det noen som leier 2 rom feks.?
Hybelvert: Dere blir no aldri mer enn 5 i hvert fall.
Meg: Men, hvor mange rom er det?
Hybelvert: Det er no en planløsning på rommene da.

En lang samtale går mot slutten...
Hybelvert: Du kan jo sende meg en e-mail med litt informasjon om deg sjølv, framtidsplana, referansa og slikt.

Sommerferie

2009-07-21T10:43:00.005+02:00

Etter å ha fått denne bakterien innabords i sør-Amerika etter en matforgiftning får jeg ikke gå på jobb. Den gode nyheten er at jeg ikke føler meg syk, den dårlige er at jeg ikke får betalt fra jobben. Man hva gjør man? I går satt jeg og Marit inne og diktet sang om at vi kjedet oss da regnet aldri noen ende ville ta. Da innser jeg at jeg like godt kunne ha jobbet selv om jeg elsker å ha fri.

I dag er målet å være litt mer produktiv enn gårsdagen. På lista står:

Vaske/polere bil til tante Jorunn
Sende pakke på postkontoret
Trene
Lage album
Gå på visning
Spise middag og karamellrull hos tante Jorunn
Hente Sigrid og Per på flyplassen

Jeg har kommet inn på medisin i Trondheim og ser fram til tilfeller som dette.

Hybeljakt

2009-07-06T12:06:00.003+02:00

Da er jeg tilbake i Norge og Trondheim og etter 1 uke med bading i både fjord og vann har jeg funnet ut at jeg må begynne å se etter hybel. Det blir Trondheim til høsten og jeg er på jakt etter et kollektiv eller hybel som jeg kan dele med andre. Beliggenheten bør være i gang/sykkelavtand til Gløshaugen-omårdet. Har du selv ledig hybel, har hørt om noen som har, eller kanskje bare kjenner noen andre som trenger noen å bo med, ta kontakt!

Har vært å sett litt på hybel.no. Fant et hus til leie der, så er det tilstrekkelig mange nok som trenger et sted å bo hadde jo noe sånt vært veldig kult å leie. Yeye, ikke nøl med å ta kontakt!

Bussing

2009-06-25T05:32:00.005+02:00

Fra Galapagos var vi innom Guayaquil 1 dag. Deretter dro vi opp i fjellene, forst til byen Cuenca i 2 dager, videre til et lite sted kalt Alausi og naa er vi i Baños. Litt etter litt er vi i ferd med aa komme oss etter matforgiftningen paa Galapagos (den kom ogsaa til meg siste dagen), selv om den sitter godt i. Jeg og Jorunn som deler rom har vel ligget paa en dorull om dagen... Avstandene i Ecuador er ikke avskrekkende, men veistandaren og til dels bussene gjor at det tar sin tid. Vi faar sett mye, baade der vi stoppper og naar vi humper av gaarde i bussene, og Jorunn er stadig paa jakt etter et bilde av damene i lokal drakt, men hittil har de ikke onsket aa bli tatt bilde av. Lonley Planet har en treffende beskrivelse av bussene i Ecuador som sier det meste:

Bus

In terms of scope and affordability, Ecuador’s bus system is impressive, to say the least. Buses are the primary means of transport for most Ecuadorians, which guarantees buses to just about anywhere. They can be exciting, cramped, comfy, smelly, fun, scary, sociable and grueling, depending on your state of mind, where you’re going and who’s driving.

In terms of safety, sure, you’re safer at home. To avoid mincing words, the majority of Ecuadorian bus drivers are maniacs. They pass on blind turns, they ride the air-brakes till they smoke, they hit the gas going downhill and they race other buses for fun. But, to their credit, most are amazingly skillful drivers. If they get too crazy, people on the bus start to complain, which can either settle the driver down or piss him off and make him drive faster. Overall, buses are a wonderful experience, and, more often than not, you’re in good hands.

En liten busshistorie
Vi satt paa bussen. Lufta ble tettere og tettere og vinduene neddugget. Vi hadde flere ganger provd aa faa aapnet vinduet og i et siste desperat forsok under akutt behov for oksygen, ga det etter. Vinden blafret inn, indianermannen paa andre siden av midtgangen holdt paa aa miste hatten, damen bak oss gjemte straks ungen under sjalet og det ble desperat ropt om aa lukke vinduet. Ikke visste vi at frisk luft kunne vaere saa farlig, men det virket som om plutslig hele bussen hadde vaaknet opp fra dvalen av oksygenmangel. Vi fikk lukket viduet litt paa glott, men jeg tror vi gjorde hele bussen en tjeneste ved aa ikke lukke det helt. Vi fikk oss i hvert fall en god latter, samt noen av de lokale ogsaa.

Back in colors

2009-06-20T03:53:00.004+02:00

Jeg har faatt besok av mamma, pappa og Jorunn (tante). Vi har vaert 3 dager i Guayaquil og naa er vi paa Galapagos.

Paa 0mvisning paa Misjonsalliansens prosjekter. Her paa fotballbanen i Trinidad hvor jeg har jobbet.

Pappa "klapper" en iguanen i Igunana-parken i sentrum av Guayaquil.

Mamma og mange iguanaer (som kan svomme).

Denne sjolova laa og slappet av paa stranda.

Jeg la meg ned ved siden av, men det likte den ikke saa godt...i hvert fall ikke paa forste forsok.

Jeg og pappa satt paa taket av denne bilen da vi kjorte rundt en av oyene i Galapagos. God utsikt.

Hele stranda full av sjolover.

Galapagos:

Jeg har snorklet og svomt med sjolover. Jeg saa ogsaa havskilpadder, djevelrokker og en "white tip shark".
Sett mange, mange skilpadder og iguaner.
Mamma, pappa og Jorunn har vaert utslaatt av matforgiftning.

Hvordan flytter man en skilpadde?

2009-06-20T03:36:00.002+02:00

Svaret er ikke 10 svensker...

Lofte? Nei, det er alt for tungt.

Dytte? Nei, det gaar ikke.

Forst lofter begge paa den ene siden...

...og saa lofter man paa andre siden.
Ja, slik skal det gjores etter instrukser fra turguiden!

La Paz

2009-06-13T21:55:00.007+02:00

La Paz betyr oversatt 'freden' eller 'roen'. Deilig aa komme til en av sor-Amerikas tryggeste byer. Kriminalitet lik Oslo hvis jeg skal tro ryktene. Jeg bodde paa Casa Alianza i La Paz hvor jeg kjente Haavard Eide (venn fra Frikirka). Jeg bodde altsaa paa ca.3400 m.o.h., sentrum ligger paa 3600 m.o.h. og 'El Alto' hvor Misjonsalliansen jobber paa 4000 m.o.h.

La Paz har en unik beliggenhet oppe i fjellene og jeg likte meg veldig godt der unntatt at jeg fikk litt problemer med hoyden.

Ting jeg gjorde i La Paz:

Spilte golf paa verdens hoystliggende golfbane. Stilig 'maanelandskap'. 2 aar siden jeg hadde spilt golf paa bane sist, saa teknikken var ikke helt finslepen...

Leide 4-hjuling for 2-timer i Maanedalen.

Til hoyre i bakgrunnen tror jeg vi kan skimte litt av golfbanen.

Fikk orientering/omvisning om/paa Misjonsalliansens prosjekter.
Volontorkveld hos en av misjonaerfamiliene.
Satte ny hoyderekord paa fjellet Chacaltaya, 5460 m.o.h. Det hadde likevel sin pris. Ble daarlig etter at jeg kom ned og mistenker at det kan skyldes hoyden (evnt. matforgiftning). Spydde som jeg aldri har spydd for uten aa gaa i detaljer, 8 ganger maatte jeg i hvert fall en tur paa badet. Heldigvis klarte jeg aa komme meg paa flyet tilbake til Guayaquil morgenen etter.

Jeg har tatt bilder med engangkamera og skal fremkalle de naa i ettermiddag, derfor blir det desverre google-bilder denne gangen ogsaa.

I morges kom mamma, pappa og tante Jorunn til Guayaquil. Veldig koslig.

Hvordan skal det bli aa komme tilbake til Norge?

2009-06-06T00:12:00.006+02:00

Dyrt. (Spiste meg stappfull paa fireretters lunsj til 10 kr i dag.)

Fint med ting som fungerer. (Er strandet i Puno, en liten by 3800 m.o.h. ved Titicacasjoen. Reisebyraaet/hostellet klarte ikke aa bestille bussbillett til meg for det var fullt og kjopte derfor en billett paa en minibuss til Cuzco i stedet for, altsaa dit jeg kom fra, ikke til Copacobana dit jeg skulle. Litt irritert.)

Salantay trek og Machu Picchu

2009-06-05T01:29:00.008+02:00

Naa er jeg ferdig med en 5 dagers tur i fjellene i Peru kalt 'Salkantay trek'. Dette en av alternativene til 'Inca trail'. Mektig natur, flott vaer, mange hoydemeter, utsokt mat og trivelige folk.

Fjellet Salkantay

Dag 1

Kl.06 forlater vi Cuzco, etter hvert bytter vi til en minibuss som tar oss langt innover i fjellheimen paa humpete grusveier. Vi er 8 stk i gruppa pluss guiden, Johan. Johan drikker te med 2 ss sukker til frokost og kaller det 'red-bull' og har et energinivaa og humor som tilsvarer sukkerinntaket, bare at det varer hele dagen ut. Forste lunsj setter standaren for turen. Vaksefat med saape er satt fram, spiseteltet staar klart, og vi trer inn. Forrett: Suppe og hvitloksbrod. Hovedrett: Buffet bestaaende av flere velsmakende retter og mye mer mat enn hva vi kan spise. Dessert: Kanskje noe sott, og alltid, alltid, te. Det skal vise seg at jeg skal faa tatt igjen noe av den tapte te-drikkingen som har oppstaatt mens jeg har vaert i varmere strok.

Vi fortsetter aa stige sakte og jeg faar min forste foling med hoydesyke. Naar vi har naadd fram til forste teltplass, 3800 m.o.h. foler jeg meg ikke spesielt bra. Det viser seg at det skulle vaere lett aa fikse. Etter en hoydesyketablett som den fransk-canadiske legestudenten saa at "makes you pee" og en times sovn er jeg bra igjen. Kl. 17 er det tid for snacks, dvs popcorn, kjeks og te. Jeg fisker fram terningene mine og vi har noe aa gjore fram til middagen kl.19. Middagen staar ikke tilbake for lunsjen og vi faar te som skal hjelpe for fordoyelsen - "too be OK" som guiden sa.

Dag 2

Hoyeste punkt, 4600 m.o.h.

Vi vekkes kl.05.30 med morgente som serveres i teltet til hver enkelt. Vi ligger to og to i telt. Vi faar coca-te, som skal vaere bra for hoyden og som jeg synes smaker ganske godt. Hoyeste punkt paa turen naaes midt paa dagen og er paa 4600 m.o.h. Planen min var aa gaa sakte, sakte oppover for aa unngaa mer hoydesyke. Jeg gikk saa sakte som jeg aldri har gjort for, i sneglefart, og lyktes med planen. De andre i gruppa; et amerikansk par paa 20 og 21, en amerikaner paa 38, et canadisk par fra Quebec paa 24 og 30 og et britisk par paa 24 og noe, var alle godt aklimatiserte og ventet flere ganger taalmodig paa meg. Resten av turen slapp jeg heldigvis aa vaere sinke... Denne dagen var den lengste og vi kom fram til teltplassen kl.16.30. Etter middag var det laget baal til oss og vi fikk servert en lokal blanding av varm sitrusfruktjus med noe krydder i og en daesj 'ron' som de kaller det her.

Dag 3

Godt bortskjemte som vi har litt med maten, faar vi servert kakao, en liten omelett, brod og smor til frokost. Brodet frister ikke veldig, og jeg med flere sitter pent og venter paa at groten og pannekakene fra dagen for skal gjore sin ankomst. Det viste seg at vi ventet forgjeves. Denne dagen gikk i lett terreng i saakalt 'high-jungel'. Paa kvelden faller den ene etter den andre som fluer, uvisst hva som har slaatt til, men baade det canadiske og britiske paret folte seg i hvert fall ikke bra. Vi camper naa i en liten landsby og i huset rett ved der vi har satt opp teltene er det fest. Jeg putter i orepluggene og sover en god dyp sovn.

Dag 4

Vi vekkes kl. 05 med morgente. Jeg oppdager til min forferdelse at den lille tur-sekken min med lommebok (les begge bankkortene mine), regnjakke, bukse, en fancy sveitserkniv som kan maale hoyde og temp, mp3-spiller, engangskamera m.m. er borte! En frekk festdeltager med svaert lange armer hadde nok antagelig vaert og fisket ut sekken fra teltet i lopet av natten der jeg hadde plassert den, ikke i fothoyde ved aapningen, nei, men ganske langt inne i teltet i midjehoyde. Han jeg delte telt med hadde hort glidelaasen gaa opp en eller annen gang i lopet av natten og trodd jeg skulle paa do. Senere hadde han vaaknet med at teltduken ikke var helt igjen. Jeg som sagt, hadde sovet igjennom det hele. Guiden og kokkene som i folge briten hadde sett personlig fornaermet ut, kom tilbake tomhendte etter en snakk med de som hadde hatt fest og litt leting rundt paa omraadet.

Dagen blir likevel bra. Vi faar vaart forste glimt av Machu Picchu paa langt avstand. Veldig stilig aa se hvordan det ligger omringet av bratte fjell. Vi ankommer Agua Calientes paa ettermiddagen, ogsaa kalt Machu Picchu-by. Vi overnatter paa et hostell og jeg sovner momentant jeg legger hodet ned paa puta.

Dag 5

Machu Picchu

Litt over kl.04 vekkes vi til frokost og vi stiller oss i ko for aa komme opp til Machu Picchu og soloppgang. Vi faar soloppgangen med oss faar vi faar en litt skuffende omvisning. Guiden som har vaert en veldig bra tur-guide paa alle maater, kommer desverre her til litt kort naar det gjelder aa forklare seg paa engelsk og heller ikke oppfatter alle sporsmaalene vaare. Uansett, Machu Picchu kan jo ikke bli daarlig! Vi klatrer opp paa det hoye fjellet dere ser til hoyre i bildet, rusler rundt og etter 7 timer har jeg funnet ut at det er paa tide aa ta bussen tilbake til hostellet. Jeg er den forste som drar og hun ene canadieren hadde tidligere sagt "people don´t really spend much time here do they?".

Jeg faar tatt ut penger saa lett som bare det fra Western Union som befinner seg i byen etter at mamma hadde satt over litt reisekapital til meg. Veldig godt fornoyd med turen, utenom at sekken ble stjaalet, tar vi tog og buss tilbake til Cuzco.

Desverre blir det bare google-bilder aa legge ut forelopig da jeg for det forste brukte et engangskamera og for det andre at det ble stjaalet. Jeg er lovt tilsendt bilder fra de andre saa skal legge ut noen senere.

Naa er jeg i Puno ved Titicaaca-sjoen og i morgen blir det tur til de flytende sivoyene. Jeg lengter jeg allerede tilbake her jeg sitter aa skriver om Salkantay-turen. Anbefales paa det sterkeste!

Cuzco, Peru

2009-05-27T02:58:00.004+02:00

Naa har jeg kommet til Cuzco i Peru etter ei uke paa stranda i Ecuador som ble innledet med noe som virket som matforgiftning, men kanskje var et virus. Ikke godt aa si, 'ustabil' mage har jeg i hvert fall hatt.

Cuzco ligger paa 3300 m.o.h. og det er kaldt. Skal vi tro yr.no (noe som virker aa stemme godt) er topptemperatur her paa 15 grader om dagen, sola varmer forovring godt, og rundt 5 grader morgen/kveld. Vant til aa sette aircondition paa 24 grader om natta, saa er det kaldt her naar det ikke er oppvarming inne. Jeg sover med ullundertoy og lua var paa da jeg spiste middag i dag. Cuzco er forovring en veldig koslig by aa traske rundt i, med mange valg naar det gjelder restauranter da det er masse turister her. Jeg drikker coca-te og takler hoyden bra.

Mange alpaca og tradisjonelt kledde damer aa se her.

I dag var jeg paa guidet tur rundt i byen og det som kanskje fasinerte meg mest, utenom de flotte kirkene, hvordan inkaene flyttet store steiner paa mange tonn over lange avstander for aa bygge templer, var:

Et maleri av 'det siste maaltidet' hengende i den storste kirka her i Cuzco (visstnok en av de storste i sor-Amerika). Paa bordet staar det servert et helstekt marsvin. Frukter som papaya, banan og pasjonsfrukt danderer bordet og det lokale olet staar baade paa bordet og klar i store mugger/fat ved bordet.

Gress som kom fra Kenya for 80 aar siden vokser i aasidene mellom inkaruinene sammen med Ecalyptus-traer importert fra Australia.

Jeg skal vaere her i to dager til, for jeg legger ut paa en 5-dager gaatur i fjellene som forer nesten fram til Machu Picchu (alternativ til Inka-trail som var full). Skal til Machu Picchu ogsaa altsaa, men ligger en liten busstur fra der gaaturen ender.

17.mai

2009-05-20T00:24:00.004+02:00

Oppskrift:

Barn

Bunad

Fane

Tog

Is

Sekkelop

Potetlop

Til de som er i tvil etter aa ha sett slike stemningsbilder fra Guayaquil. Ja, vi hadde en fin 17.mai. Ja, vi saa Grand Prix-finale direktesendt paa nett-tv dagen i forveien.

Lamitad-snacks

2009-05-11T18:48:00.002+02:00

http://www.lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=4125

Bursdagsfest

2009-05-09T20:29:00.009+02:00

Salsa. Reggeaton. Folk danser. Girlander henger overalt fra taket sammen med ballonger. Ei dame sitter i hjørnet og ammer. En gutt på kanskje 6 år har sovnet sittende i en stol. De fleste kan nok kjenne dansefoten vrikke seg da den ene låten etter den andre spilles av en innleid DJ for anledning. Det går i rytmer uvant for norske kropper. Vi er 4 stk norske som er på bursdagsfest til svigerinna treneren jeg arbeider sammen i Trinidad. Det at vi ikke kjenner henne spiller ikke noen rolle, men det at vi danser spiller noen rolle og da er det bare å legge til side alle tanker om at man føler seg dum sammen med alle latinamerikanerne som får rytme og dans inn med morsmelka. Det er ikke ofte man ser ei barnevogn bli trillet midt på natta eller noen som danser med en baby i armene, men her er nok de barna som er for små til å være hjemme alene blitt tatt med til festen. Stemningen er på topp. Noen går rundt å serverer finger mat. Etter rundt to timer hvor vi har sittet å ventet på at folk skal komme, men uten å egentlig kunne snakke særlig mye, da musikken er alt for høy til det, er festen i gang. Vi befinner oss i en liten forstad til Guayaquil i et murhus i middelklassen vil jeg tro. Før vi går får vi servert mat, taxisjåføren får beskjed om å vente og får også mat, da vi egentlig venter på slike ”meksikanere” som skal spille (Mariachis), de skulle egentlig ha kommet for en time siden, men uheldigvis må vi dra før de kommer. Vi blir vinket farvel med en engelsk frase (som ofte kommer hvis de skal imponere tror jeg): ”I love you people!” Veldig artig. En kulturell opplevelse.

Fra venstre: Katrine, meg, Jose, Tuva og Magne.

Kylling og ris.

Marachi'ene vi gikk glipp av. Hvis de kom...

Jeg har en uke igjen å jobbe her i Guayaquil. Jeg trives veldig godt på jobb for tiden, har flere ganger erfart at om jeg drar på jobb uten å være i topp humør, drar jeg tilbake etter endt arbeidsdag med et smil om munnen og ny energi. Slik sett skal det blir trist å slutte, selv om jeg er veldig klar for å bli ferdig, reise litt mer og ikke minst gleder jeg meg til å komme hjem gode gamle Norge og treffe venner og familie igjen. Før det er jeg så heldig at jeg får besøk av mamma, pappa og tante Jorunn som kommer til Ecuador i juni.

Ellers...
I påska var jeg med i en ulykke i fjellbyen Baños da et utkikkspunkt raste sammen. Jeg slapp unna med en litt stiv nakke, mens ei dame døde. Det satte en støkk.
Jeg har kjøpt meg gitar.

Jeg har nettopp vært på stranda i Canoa (nord i Ecuador) i 6 dager. Maks avslapping.

Stott Misjonsalliansens arbeid

2009-04-08T18:30:00.014+02:00

Naa har jeg vaert i Ecuador siden januar og i lopet av den tiden lagt ut en del innlegg om arbeidet og oppholdet. Kanskje har jeg ikke lagt ut de mest taaredryppende historiene, men det er ingen tvil om at arbeidet Misjonsalliansen driver med er helt nodvendig da menneskene jeg arbeider blant lever i ekstrem fattigdom (under 1 dollar dagen) og i en hverdag med hoy kriminalitet, vold, svaert ustabile familieforhold og der tillit er et ukjent begrep. Det er vanskelig aa fatte fattigdommen, selv for meg, da en veldig viktig del av kulturen er aa se velstelte ut. Det ytre kan virke bra, men man skjonner at ting er veldig vanskelig ut fra det man horer. En grunn til at jeg synes Misjonsalliansen er en veldig bra organisasjon og virkelig har troen paa arbeidet de gjor er nemlig det som kommer under.

Utdrag fra fadderhaandboka:

Våre prosjekter er startet av målgruppen selv. Menneskene som lever i de fattige områdene vi
jobber i, er de som kjenner sin egen kultur og sitt eget liv best. Det er Misjonsalliansens utgangspunkt for arbeidet. Mange prosjekter har gjennom tidene blitt startet opp uten at målgruppen har vært eiere av ideen eller gjennomføringen. Da blir det sjelden vellykket. Vi ønsker å sette de fattige i førersetet, la de få prege prosjektene helt fra start til slutt. Da vil prosjektet også leve etter at vi har trukket oss ut, og kompetansen til å drive prosjekter vil ligge igjen i lokalsamfunnet.

Hvis du kunne tenkt deg aa stotte Misjonsalliansens arbeid klikk deg inn paa lenkene under. Jeg setter pris paa om noen onsker aa fore meg opp som verver. Fyll inn skjemaet (trykk: "Jeg vil bli fadder naa" - "Verv") som om at der er jeg som fyller det inn og bruk folgende: Astrid øvstedal, Teglverket 86, 7048 Trondheim. Resten trengs ikke aa fylles ut. Jeg kan ogsaa fylle ut skjemaet for de som onsker det, bare send meg info paa astridov@hotmail.com.

Viktig: Gi meg beskjed hvis jeg verver deg slik at jeg kan faa registrert vervet med volontoransvarlig her i Ecuador!

Bli fadder (http://www.blifadder.no/), mikrogiver (http://www.lamitad.no/pages/lamitad_skjema.aspx?nr=1048)
eller fast giver ( http://www.lamitad.no/pages/lamitad_skjema.aspx?nr=997)

Brosjyre med info om det aa vaere fadder og om landene Misjonsalliansen arbeider i: http://www.blifadder.no/docs/fadderhandbok_blifadder.pdf

(Hvis noen onsker en brosjyre tilsendt i posten kan det lett fikses, bare si ifra til meg.)

Stotteshopping
Fant ogsaa en annen stilig maate aa kunne stotte Misjonsalliansen i Ecuador. Hvis du skal handle noe paa nettet; en cd, bestille flybilletter eller hotell saa samarbeider LaMitad (forening som samler inn penger til Misjonsalliansens prosjekter i Ecuador) med ulike selskaper der LaMitad faar prosenter aa kjopet ditt. Sjekk ut: http://www.lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=1457

Skattefradrag
Husk at du ogsaa kan faa skattefradrag paa gaver til frivillige organisasjoner fra 500-12.000 kr i aaret.

Aapning i Trinidad

2009-04-03T05:40:00.008+02:00

I gaar var det ofisiell aapning av fotballbanen i Trinidad. Jeg jobber her 2 ganger i uka da 6-11 aar har trening. I den anledning ble det arrangert 3 kamper i forskjellige alderstrinn der ungene fra Trinidad fikk spille mot et lag fra hver av de andre 3 banene Misjonsalliansen har fotballskole.

I prosesjon ute paa banen.

To toffe jenter, Maria Emilia og Texia. Eneste jentene i gruppa 6-7 aar.

Ikke alltid like lett aa staa stille og hore paa tale fra dirketor Andreas Andersen i Misjonsalliansen og andre som skulle si noe.

Erling leder oppvarming for 6-7 aar fra "Bloque 5" som skal spille mot 6-7 aar fra "Trinidad".

Elisabeth leder uttoyning i kjent ecuadoriansk stil.

Klyngefotball.

Fra venstre: Patricio (volontor i Tiwinza), Esther (leder for fotballprosjektet), Jeanett (volontor, har vaert 4 uker sammen med meg i Trinidad, utrolig bra dame) og meg.

Elisabeth

Michael

Slummen som ikke eksisterer

2009-04-02T06:48:00.002+02:00

Her er lenke til et innlegg Maria, romkompis og medvolontor, har skrevet paa bloggen sin. Syntes det var verdt for andre og lese ogsaa og veldig beskrivende for det jeg ogsaa opplever.

http://mariajohans.blogspot.com/2009/03/siste-uke-med-ferieskoler.html

Aklimatisert

2009-04-02T02:21:00.004+02:00

Har fra tid til annen faatt sporsmaal om hvor varmt det er her nede. Jeg har svart at det ligger vel rundt 30 grader, men har folt at jeg kanskje har tatt i litt. I dag fant jeg ut at tiden var inne for aa skryte litt. Vi hadde aapning paa den nye banen i Trinidad de Dios, men innmarsj av elevene og 3 kamper i forskjellige aldersgrupper mot lag som hadde kommet fra de andre banene til Misjonsalliansen. Veldig stas! Poenget er imidlertidig: Jeg folte at det var en helt vanlig dag, varmt selvfolgelig, men det var overskyet og foltes fint. Misjonaerene og andre viktige personer var til stedet og da vi skulle faa skyss hjem i bilen viste den 38 grader! Naa tenker kanskje noen at bilen sikkert hadde staatt aa varmet seg opp, men jeg kan opplyse at noen hadde tatt temperaturen med en digital klokke ute paa banen og at den hadde vist 36 grader. Det viser seg at jeg har underdrevet og ikke overdrevet. Vi er inne i den varmeste maaneden her og at det snart er slutt paa regntida og jeg maa nok ha blitt aldri saa lite aklimatisert.

Hva har blitt sagt denne uka?

2009-03-27T05:30:00.002+01:00

Situasjon: Jeg har nok en gang hoppet paa feil buss (er mange med samme nummer som gaar forskjellige steder) og er paa vei tilbake fra endestasjon. I bussen sitter sjaaforen, han som samler inn penger og en til. De sitter og snakker og ler plutselig veldig hoyt med en smittende latter. Jeg kan ikke annet enn aa le med selv om jeg ikke vet hva de ler av. Jeg ser oynene til sjaaforen i speilet og han sier...
"Hun skjonte hva jeg saa". Da ler de alle tre enda hoyere. Jeg ler, om kanskje av andre grunner enn de.

Situasjon: Jeg er paa fotballbanen med 6-7 aar og det er helt stille da koordinator holder paa aa krysse av hvem som har kommet. En av barna sier...
"Du er saa vakker naar du har paa deg solbrillene". Neste slenger seg paa. "Det ser ut som om at du skal bestige et fjell".

Situasjon: Jeg har klippet haaret og med denne gangen storre hell en forrige gang- trodde jeg. Jeg er paa trening og treneren spor meg...
"Hvorfor har du klippet deg? Det var stygt. Mye finere naar du hadde det langt. Det var stygt." (Tillegsinformasjon. Her kommenterer alle om utseende. Ungene kalles tjukken, tynnen, lat´a osv. Aa kommentere om utseende er ikke frekt. Derimot aa kommentere paa noe man har gjort eller komme med kontruktiv kritikk kan derimot bli svaert ille tatt opp. Motsatt av i Norge.)

Situasjon: Jeg og Elisabeth rusler hjem fra bussen. En mann kommer ut fra bilen, paa vei hjem sammen med kona.
"Dere er vakre". (Ikke en spesielt uvanlig situasjon her. Titt og ofte faar man slengt komplementer etter seg.)

Que pasa?

2009-03-18T03:31:00.003+01:00

Hva har skjedd her de siste dagene?

Sett to veldig bra filmer som anbefales.
DVD: "A beautiful mind".
Kinoaktuelle (her): "Slumdog millionare".
Vaert fortapt i siste bok i triologien til Stieg Larsson.
Fikk latterkrampe da jeg ble "overfalt" med en klem av en med et kromoson ekstra da jeg gikk av bussen og holdt paa aa miste pusten da klemmen var baade lang og hard. Mannen straalte av lykke.
Spist en litt mislykket lokal rett som Elisabeth trudde skulle vaere idiotsikker aa lage. Hva gikk galt? Vi prover igjen paa fredag med assistanse fra spansklaerer Lily.
Startet opp med spansktimer igjen med ny laerer, Felipe. To timer, to ganger i uka.
Hadde trening for 6-11 aar alene med Elisabeth i dag. Velykket. Artig.
Faatt hore om livet til prest og lege i Misjonsalliansen (fra Ecuador) i gaar. Interessant.

Trinidad

2009-03-09T16:52:00.003+01:00

Forrige uke startet jeg aa arbeide paa en ny fotballbane. Den var ikke bare ny for meg, men banen og arbeidet i dette omraadet er ogsaa helt nytt. Det er ennaa ikke ansatt noen trener der, derfor er det vi volontorene som har ansvaret for treningene inntil videre. Jeg skal vaere i Trinidad (omraadet der fotballbanen ligger) 2 dager i uka og trene de minste fra 6-11 aar sammen med Elisabeth.

Dette er en fin forandring fra den andre fotballbanen, Bloque 17, hvor det er en hovedtrener og hvor arbeidet fungerer bra. Foler meg til tider overflodig her, men har opplevd en okende grad av tillit den siste uka. Er to utfordringer med arbeidet her som nok gaar mye paa kulturforskjeller, samarbeid og faa trenerne til aa involvere oss volontorene (trenerne vil vel helst ikke "nedverdige" seg til aa sporre om hjelp) og den ekstra utfordringen det innebaerer aa vaere jente (vi er jo som kjent ikke like flinke/smarte som gutter).
Liker meg likevel godt her, spraaket gaar lettere, og fikk hatt flere smaa samtaler med ungene forrige uke, og trenerne er veldig hyggelige. Har bestemt meg for aa vaere litt mer frampaa og offensiv og har avtalt at jeg skal ha en oppvarmingslek i dag. Den skulle skrives ned paa papir og haes med til treneren...hehe, ja alt er ikke helt som i Norge.

Máncora

2009-03-02T23:22:00.005+01:00

Forrige helg var det karneval. Jeg, Elisabeth Ingvira og Grete dro til Peru, rett over grensa til Ecuador til et lite sted som heter Máncora for aa slappe av paa stranda. Det var et helt ok sted, ikke spesielt idyllisk, men vi hadde likevel noen veldig avslappende og bedagelige dager der. Jeg ble forkjolet rett for vi dro og har naa vaert daarlig i 1,5 uke, men begynner aa bli ganske bra.

Elisabeth Ingvira, meg og Grete.

Passe trangt i en minibuss vi maatte ta i 2 timer fra grensa mellom Ecuador og Peru.

Machala. Utsikt fra...

...Kon-Tiki Bungalows hvor vi bodde.

Stranda.

Rett fra kokosnotta.

Elisabeth Ingvira tatt av bolgene. De var faktisk ganske kraftige,

det fikk ogsaa jeg erfare.

La Ciudad

2009-03-02T22:57:00.004+01:00

Sentrum

Las Peñas, 444 trappetrinn som forer opp fra sentrum til en liten hoyde med utsikt over hele byen.

Paa toppen.

Kunne du tenkt deg aa skrifte her?

Rett ved Las Peñas

Bloque 17

2009-02-15T04:26:00.007+01:00

Forrige fredag startet jeg paa jobb. Jeg jobber paa et fotballprosjekt ute i slummen nord i Guayaquil for unger fra 6-18 aar. Er litt rart aa kalle det slum egentlig, folk bor i hus, enten av bambus, delvis mur eller mur, og jeg faar ikke asosiasjoner til slum slik som jeg tenker paa slum, selv om folk selvfolgelig er veldig fattige. Alle gaar fint kledd i rene klaer og alle hus har en tv og stereoanlegg uansett hvor fattige de er. Altsaa, jeg jobber i Bloque 17 og er der aa hjelper treneren med praktiske smaating som domming etc. Kanskje enda viktigere er det at jeg er der som ´miljoarbeider´, ser ungene og gir de oppmerksomhet som de kanskje ikke faar hjemme eller fra trener. Poenget med fotballprosjektet er gi ungene noe aa gjore paa fritida slik at de ikke havner i daarlig selskap, gi de selvtillit og tro paa seg selv. Spansken gaar greit, men jeg gleder meg til jeg skjonner mer, ikke minst klarer aa si mer selv slik at jeg lettere kan bli kjent med folk.

Ukas hendelser paa fotballbanen:

Mandag.
Treneren: Har du kjaereste?
Jeg: Nei.
Tirsdag.
Treneren: Har du kjaereste?
Jeg: Nei.
Treneren: I Norge?
Jeg: Nei.
Treneren: I Ecuador?
Jeg: Nei.
Treneren: Hvorfor ikke?
Jeg: Vet ikke.
Treneren: Men hvorfor ikke?
Jeg: Vet ikke.
Treneren: Men hvorfor ikke?
Jeg: Vet ikke.
Treneren: Kanskje det er fordi du er saa alvorlig.
Jeg: Kanskje.
Tirsdag.
Det botter ned. Treneren setter ungene til aa spille rompefotball i sola (les: gjorme, sand og vann). Treneren morer seg virkelig som om det skulle vaert et underholdningsprogram av beste sort.
Torsdag.
En gris springende ut paa banen. Virket som om jeg var den eneste som tok notis av den selv om den sprang akkurat der de holdt paa aa spille.

I gaar var jeg sammen med 4 andre volontorer paa besok til ei lokal volontor ute i slummen. Vi spiste stekte ´bananer´og en krydret stekt polse. Til dessert var det en slag iskake som vi hadde med. Trivelig. Var i kveld paa besok hos ei venninne av Grete (medvolontor) ute i slummen. Spilte lingretto i et susende tempo, dvs. vi norkse hadde vanskelig for aa henge med. Etterpaa var vi paa ungdomsmote i ei kirke. Ikke saa ulikt som hjemme i Norge.

Skal forresten paa tv i her i Ecuador (uvisst akkurat naar, men er i hvert fall snakk om flere tvkanaler). Var et filmteam som trengte noen til aa snakke engelsk til et program som skal sendes for aa laere folk engelsk.

Hva skjer i Ecuador?

2009-02-07T03:14:00.002+01:00

www.lamitad.no

Regntid

2009-01-31T23:11:00.003+01:00

I gaar kveld regnet det. For aa sitere min soster da hun beskrev monsumregnet i det indiske hav: "Det regner katter og hunder, esler og kameler og helt sikkert flodhester og hvalrosser også." Om det ikke var saa ille som aa sitte inne i en vaskemaskin, saa lagde regnet et grasalt leven da det hamret mot blikktaket over fotballbanen her paa Casa Alinaza. Lynene slo ned og tordenet buldret saa vinduene ristet. Det dryppet gjennom taket i stua vaar. Nede ved bassenget var alt oversvomt da det kom saa store mengder paa kort tid at slukene ikke klarte aa ta unna. Vannet sto noen cm inne i forste etasje paa rommene der guttene bor. Det var ikke annet aa gjore enn aa ta kostene fatt og koste vannet ut etterhvert som regnet loynet og vannstanden utenfor sank. Naa sitter jeg her i hengekoya nede ved bassenget og det regner igen slik at jeg ikke tror jeg slipper unna aa bli gjennomvaat paa de faa meterne jeg maa forsere uten tak for aa komme meg tilbake til leiligheten.

Paa besok paa fotballprosjektet

2009-01-23T03:46:00.005+01:00

Helgetur til Montanita. Veldig god pizza, veldig spesiell dame.

Jobb paa si.

Har de to siste dagene vaert ute i omraadene hvor jeg skal jobbe paa fotballprosjektet. Vi har hatt et lite kurs med treneren for aa laere hvilken ovelser de bruker og hvordan de trener.

Den storste fotballbanen.

Meg og Kristina.

Her er treneren og assistentreneren.

Rommet paa Casa Alianza. Jeg i forgrunnen, uvitende om at Elisabeth (i bakgrunnen) tar bilde.

Alle volontorene.

Har luggen vokst?

2009-01-23T03:37:00.001+01:00

Visum

2009-01-21T04:28:00.003+01:00

Formaal: Faa visumet (jeg allerede hadde faatt i Norge) godkjent her i Ecuador.
Andre opplysninger: Tre kontorer spredt rundt om i byen med ca.15-30.min kjoring i mellom hver.

Dag 1:
Kl 08:30 vi drar fra Casa Alianza.
Kontor 1: Vi faar stempel paa visumark. 4 dollar.
Kontor 2: Vi leverer inn flere ark og pass. Jeg har faatt feil stempel i passet mitt paa flyplassen. Vi faar ei slag regning.
Banken: Vi gaar i banken og betaler regningen. 10 dollar. Vi mottar kvittering.
Kontor 3: De har stengt fra 12-15. Vi sightseer litt i byen. Kommer tilbake for aa faa ordnet med det feil stempelet og faa et nytt. Damen kludder litt med en kulepenn og skriver hvilket type visum jeg har. Ikke noen underskrift, bekreftelse eller noe. Nei, det trenger vi ikke.
Kl.17 er vi tilbake paa Casa Alianza.

Dag 2:
Kl.09 drar vi fra Casa Alianza.
Kontor 2: Vi kommer tilbake med passet og kvitteringen. Skal naa faa ett nytt stempel av en advokat. De sender oss tilbake til kontor 3 da kulepennkluddingen ikke kan godtaes.
Kontor 3: I dag kan vi faa bekreftelse paa at kulepennkluddingen gjelder. 5 dollar.
Kontor 2: Kl.11:30. Advokaten med stempelet er veldig opptatt. Vi kan komme tilbake kl.14. I mellomtiden ordner vi et nytt skriv som bekrefter at vi jobber for Casa Alianza. Kjorer til andre siden av byen for aa faa rett underskrift. Tilbake kl.14 faar vi tilbake passet og andre papirer.
Kontor 3: Siden vi ikke kom kl.12:30(!?) for aa trekke kolapp maa vi vente til alle foran oss er ekspedert. Naar vi kommer fram til luken faar vi beskjed om at bekreftelsen for at vi jobber for Casa Alianza mangler adresse. Siv Anett (misjonaer) drar for aa ordne dette. En time etter kommer hun tilbake. Endelig har vi alt som skal til. Vi faar et stempel i passet som bekrefter at visumet vi fikk i Norge gjelder. Vi faar et identitetskort. 4 dollar.
Kl.18:30 er vi tilbake paa Casa Alianza.

To goyale dager.

Guayaquil

2009-01-15T17:38:00.002+01:00

Kom til Guayaquil i Ecuador paa sondag. Startet allerede med spankstimer paa mandag og er naa i fullgang med aa pugge gloser. Har en-til-en timer med spanskelaerer Lupe. Har hittil vaert paa en stor obs-lignende butikk, Mega Maxi, som ligger ca. kvarters gange fra der vi bor. Har jogget litt rundt i omraadet (asfalt), provde oss oppover noen skraaninger, men maatte snu etter korte 10 min. Har vaert paa et marked i byen aa kjopt mobil. Har vaert paa "Frutabar" og drukket juice.

Bor paa Casa Alianza som er Misjonsalliansens tilholdssted. De har baade gjestehus og leiligheter for oss volontorene her. Leiligheten er av bra standard, bor paa rom med 3 andre, i alt kommer vi til aa bli 12 jenter i leiligheten vaar, saa det blir nok ganske fullt etterhvert. Kameraet mitt fungerer ikke og faar derfor ikke lagt ut bilder. Starter aa jobbe paa fotballprosjektet i starten av februar. Panneluggen er stadig like kort.

A nice hair cut

2009-01-10T23:31:00.006+01:00

I gaar var jeg hos frisoren. Hun hadde klippeteknikker jeg aldri har sett for. Hun klippet panneluggen. Jeg sa: "Litt kortere". Plutselig var 1/2 cm til borte. Den torket, den ble enda kortere. Endte opp med tidenes korteste pannelugg. Den er ujevn, klippet rett av. Det hadde vaert goy aa mote disse to, da vi naa har et felles samtaleemne.

Foss, vann og strand

2009-01-07T21:18:00.007+01:00

La Fortuna Waterfalls

Vi badet

Teltliv i Santa Teresa

Surfing og Strandliv i Santa Teresa

Vi leide oss ATV og kjorte til Montezuma. Elisabeth.

Elisabeth.

Meg.

Montezuma Waterfall. Se noye etter - Elisabeth hopper ut fra bakom fossen. Etter denne fuktige opplevelsen, streiket kameraet. Det har svevd mellom liv og dod det siste dognet. Etter ti sekunder foran ei vifte her paa internettkafeen fikk jeg det til aa virke igjen slik at jeg i hvert fall fikk lagt ut bilder. Vi blir her til fredag, to dager til.

toaletthobby 2

2009-01-07T21:17:00.000+01:00

Vi tar temp'en

2009-01-05T03:25:00.005+01:00

Her er det 32 grader i skyggen. Kjorte forbi en Astrid 'pulperia' (liten matvarebutikk). Lillian spiser Lillian(a) potetgull. Elisabeth spiser 'bimbo'-brod. Har med meg en sveitserkniv som jeg fikk til bursdagen. Den skjaerer kjott som smor, klipper (teip, papir eller negler), naar noe setter seg fast mellom tennene har den tannpirker og den maaler temperatur. Drikker utsokt cappucino paa en israelsk kafe paa hjornet.

Santa Teresa

2009-01-02T01:39:00.002+01:00

Etter to netter i telt paa surfebrettrekk (en natt for Elisabeth i stol) har vi faatt en oppgradering i bofasilitetene (Elisabeth er naa i Santa Teresa sammen med oss). Hotellet vi har campet i hagen til leier ut smaa leiligheter. I dag flyttet en familie ut. Da det er fortsatt fullt overalt, slo vi til og bor naa meget bra. Billig i norske oyne, dyrt sammenlignet tidligere paa turen. Vi har naa to soverom, eget kjokken (woho!), tv, air-condition, bad og varmt vann (noe jeg ikke skjonner kan vaere noe aa lokke med i denne varmen). Her blir vi i hvert fall 6 dager til. Jeg har surfet 3 ganger i dag, bra bolger naa i kveld. Feiret nyttaarsaften i gaar med god middag spandert av Elisabeths foreldre. :)

La Fortuna Waterfalls og Santa Theresa

2008-12-31T16:50:00.004+01:00

Da har jeg kommet meg bra til hektene igjen, gjorde det egentlig ganske kjapt. Mandag, fortsatt i Fortuna, dro vi til La Fortuna Waterfalls (ogsaa kalt Catarata Fortuna ;)). Det var for det forste veldig avkjolende etter aa syklet, delvis trillet, 4 km i stekende sol og noen lange motbakker. Foltes nok litt mer anstrengende enn det egentlig var da jeg var litt tappet for krefter fra de foregaaende dagene. La Fortuna Waterfall var for det forste veldig avkjolende, men ogsaa flott aa se paa. Nydelig naturopplevelse, en av hoydepunktene paa turen. Tok mange bilder, men dette er et bilde hentet fra nettet.

Dro senere paa dagen videre og kom oss til Puntarenas hvor vi overnattet. Det var en lite koslig havneby. I gaar, tirsdag, dro vi til Montezuma paa Nicoya Peninsula. Da det naermer seg nyttaar er det stappfullt over alt, og da mener jeg stappfullt. Fant noen faa lite fristende steder aa bo, var heller ikke overbeigstret over plassen saa bestemte oss for aa dra til Santa Theresa i stedet for. Kom hit ca. 1,5 t for solnedgang. Til slutt, etter morkest frembrudd, traff vi paa en snill hotellbestyrer, som tilbod seg aa sette opp et telt han hadde. Saa naa camper vi paa hardpakket stein/jordgrund og ligger paa surfebrettrekk (omtrent som forete skitrekk) som vi fikk laane av noen israelere som bor paa hotellet. Jeg sov godt. Er utrolig mange folk her, absolutt helt stappfullt over alt - og her er det mange hoteller. Har faatt hore at 2.jan drar mange, saa da haaper vi paa et mer komfertabelt sted aa bo. Beliggenheten er det ikke noe aa si paa derimot. Rett ved stranda. Er masse bolger her, perfekt for surfing. Paa stranda i gaar var det flere som sjonglerte med forskjellige typer pinner/baller/stenger med flammer paa. Veldig stilig.
Gaarsdagens jakt etter et sted aa bo ble lang, her er det varmt, tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at jeg svettet et halvt badekar i gaar. Folelsen av aa ta seg en kald dusj i gaar kveld kan ikke beskrives.

Fikk naa nettopp kontakt med Elisabeth over nettet som hadde kommet etter oss i gaar til Montezuma. Vi var tross alt heldigere enn henne, hun hadde maattet sove i en trestol utenfor et hotell i natt. Naa skal hun joine oss i teltet her i Santa Theresa.

Matforgiftning

2008-12-28T22:47:00.004+01:00

Da var forste matforgiftning kommet til leiren. Jeg var den heldige vinneren. Kan ikke huske at jeg har folt meg saa daarlig noen gang, men heldigvis har det gaatt fort over. Har derfor brukt dagen til soving og avslapping og satser paa aa ha kommet meg saapass til i morgen at det blir en mer innholdsrik dag.

Buss er billig, buss er bra, buss er ikke alltid like lett aa ta.

2008-12-27T21:33:00.003+01:00

I gaar morges dro vi fra San Juan og Nicaragua, til Costa Rica. Alt gikk som smurt. Vi satte oss paa forste buss i San Juan og skulle av i La Virgen. Her kan bussene stoppe over alt. Det er bare aa si i fra til den som har ansvar for billettene, saa plystrer han og bussen stopper. Har sett noen faa busstopp, men foler at de generellt ikke eksisterer. I god tro satt vi paa bussen og tenkte at den ville stoppe i La Virgen, i og med at vi hadde sagt at vi skulle de. Heldigvis spurte vi etter ei stund, og joda, vi hadde akkurat passert stedet med noen faa hundre meter. Billettgutten plystret og bussen stoppet med det samme. Vi gikk av og krysset veien for aa vente paa neste buss. Ikke mange oyeblikkene senere kommer en ny buss, akkurat dit vi skal, nemlig til grenseovergangen mellom Nicaragua og Costa Rica. Denne grenseovergangen er den mest overskikkelige jeg noen gang har sett. Igen eller faa skilt til aa vise oss hvor vi skal. Vi spor oss fram, betaler for aa forlate landet, staar i ko, faar stempel i passet, noe vi faktisk ikke har faat i de andre landene, da Guatemala, Honduras og Nicaragua er i en slags allianse. Vi faar pekt ut retningen vi skal gaa videre, og vi trasker gjennom gjorme og sole langs en bilvei. Vi faar oye paa et skilt der det staar ´Velkommen til Costa Rica´vi tar noen bilder og gaar fornoyd videre. Plutselig kommer en uniformert mann springende etter oss for aa se i passene vaare. Vi hadde visst nettopp passert et sted vi skulle staat i ko for et eller annet. Han nikker og lar oss gaa. Her finnes tydeligvis ingen slusing av folk, men vi var fornoyde av aa ha sluppet en ny ko. Vi kommer til et nytt hus paa andre siden, der er det paa nytt lange koer for de som skal inn til Nicaragua, jeg folte meg ikke helt pigg, og vi var alle glade for at vi skulle slippe aa staa her. Vi hadde jo gjort unna det vi skulle. I god tro setter vi oss paa bussen. Alt har saa langt klaffet veldig bra og bussen drar ganske kjapt etter vi har satt oss paa. Etter ca. 1 time kommer vi til en kontrollpost, politiet kommer paa for aa sjekke passene vaare og vi aner fred og ingen faare. Her slutter dagen hvor alt gaar som smurt. I en slov og litt tankelos stund, der vi alle kanskje bare hadde tenkt det vi onsket aa tenke, hadde vi ikke tenkt paa at vi maatte faa oss et nytt stempel for aa komme inn i Costa Rica. I og med at passet hadde blitt sjekket etter vi hadde passert grensen og at vi tidligere ikke hadde faatt stempel, hadde vi ikke tenkt noe mer over det. Vi ble dermed kastet av bussen og maatte tilbake til grensen. En pizzabil kommer kjorende, Elisabeth stikker tommelen ut, og vi fikk gratis skyss tilbake til grensen. Vi faar stempelet vaart, kjoper ny billett, leverer bagasjen og blir spurt om hvor vi skal, vi setter oss paa nok en gang paa bussen. Etter ca. 3 1/2 time, begynner vi aa lure paa om vi ikke snart bor vaere framme. Jeg gaar fram og spor og det viser seg at vi har passert stedet vi skal av for ca.15 min. siden. Her er det tydeligvis ikke noe komminikasjon mellom den som legger inn bagasjen, den som sjekker billetten og sjaaforen. Sjoforen spor: "Jeg spurte alle hvor de skulle av, hvorfor sa dere ingenting til meg?". Lurer paa naar dette skulle ha skjedd. Jeg og Lillian hopper av, Elisabeth skulle videre for aa besoke en venn et annet sted i Costa Rica. Vi bestemmer oss for aa spise middag for vi reiser tilbake dit vi skulle av. Etterpaa stiller vi oss opp langs veikanten for aa vente paa bussen. Noen busser kjorer forbi, mens andre tar av og kjorer i en retning vi ikke skal. Etter litt kommer ei lokal dame og stiller seg litt lengre oppe i veien, og vi allierer oss med henne. Til slutt kommer en buss som vil ha oss med. Dama gaar paa og bussen begynner og kjore - uten oss paa! Men saa stopper den heldigvis etter 20 m, den vil tydeligvis ogsaa ha oss med likevel. Foler den lokale dama hadde en finger med i spillet. Vi kommer oss denne gangen av paa rett sted, den lokale dama peker oss mot neste buss, vi springer og rekker den. Til slutt kom vi oss til Tilaran hvor vi overnatter. Etter lang dags reise er ingenting saa godt som aa legge seg og sove paa noen treplanker og en lefse av en madrass. Jeg sov godt, Lillian kanskje ikke like godt, men det var i hvertfall billig. I morges tok vi bussen videre, uten problemer, til La Fortuna hvor vi er naa. Vi har bestemt oss for aa det med ro i dag, se oss litt rundt, finne ut hva vi skal gjore i morgen. Har faatt vite at Costa Rica skal vaere veldig mye dyrere enn de andre landene, det har saa langt ikke levd opp til ´forventningene´, har funnet et bra og veldig billig sted aa bo, ganske saa rent kjokken, det beste hittil. Har tatt en varm dusj, den er lenge siden sist, til gjengjeld var den saa varm at jeg nesten ikke klarte aa dusje. En ting skal vaere sikkert, selv om ikke alt gikk like glatt paa reisa, saa er det billig. Helt fra San Juan i Nicaragua til La Fortuna i Costa Rica hvor vi er naa, har det kostet oss ca.130 kr., inkludert at vi maatte kjope oss ny billett fra grensa. Skal ikke klage, er jo litt sjarm at ikke alt gaar som det skal.

¡Feliz navidad!

2008-12-25T21:12:00.007+01:00

Soppelbil i Granada. To gutter staar inni og sorterer mens sopla hives paa etter hvert som soppelbilen kjorer bortover gata.

Det er mange kule traer her. I Granada kunne jeg ikke motstaa fristelsen og klatre opp i ett.

Playa Madera

Vi bygde et ganske saa stygt sandslott. Her er Lillian.

Utsikten fra der vi bodde.

Jeg spiller footbag med to franske som bodde samme sted som oss.

En liten broleapeunge. ´Doc´, en amerikaner fra usa, oppfostret aper for at de saa skulle klare seg i det fri.

Sekkene er pakket, nok en gang.

Julaftensmoothie til lunsj.

Julemiddagen. Jeg spiste hvitlokshummer.

Til dessert hadde vi banansplitt.

I dag, forste juledag, var vi paa ridetur i skogen og paa landsbyda. Veldig artig. Gallopperte til og med!

Elisabeth.

Lillian fikk den trege hesten, men ut i fra bildet ser det ut som om det ble nok action likevel?

Litt random:

I dag lagde jeg lunsj paa det ekleste kjokkenet hittil. Skjonner ikke hvordan folk kan leve slik. Dama som eier det virker faktisk aa bruke dette som sitt eget private kjokken.
En ting jeg liker veldig godt med et varmere klima er aa gaa i sandaler. Fantastisk.
Mango er desverre utenfor sesong. Hadde sett for meg at jeg skulle meske meg i mangoer her. Frukt maa letes etter for aa bli funnet.

God jul!

2008-12-24T23:46:00.006+01:00

Etter aa ha vaert paa stranda (Playa Madera) i 6 dager er vi naa tilbake i San Juan. Har hatt daarlig med bolger, saa surfinga har blitt saa som saa, men har likevel vaert artig naar det har kommet noen. Fikk til min beste bolge noen gang i dag morges, saa det var jo artig. Har sett mange fine solnedganger, brent oss paa mange brenntraader som er i vannet her, lest, vaert litt rastlos til tider - dro paa joggetur i gaar. Var klare til aa flytte paa oss i dag, da eieren av stedet vi bodde var en alkoholisert amerikaner med en ung innfodt kjaereste. Gjorde ingen fortred, men ble slitsom aa vaere rundt, sprer jo heller ikke noen god stemning akkurat, tragisk aa se slike skjebner. Men har faatt god mat, saa mye vi kan spise til middag hver dag. Nydelig utsikt fra der vi bodde. Har ogsaa sett masse aper. Naa er klokka fem her og vi skal ut aa spise paa restuarant ved strandkanten i kveld. Vi har kjopt noen smaa julegaver til hverandre, saa satser paa en koslig julefeireing med sjomat. Er rart aa tenke paa at det er jul hjemme. Onsker alle ei riktig god jul her fra Nicaragua. I morgen har vi bestilt oss ridetur, det blir spennende da jeg ikke har mye rideerfaring fra for.

Her har jeg nettopp vaert ute i vannet og avkjolt meg etter en varm joggetur. Fantastisk aa ligge aa flyte i vannet og samtidig se paa solnedgangen.

Playa Madera

2008-12-19T17:11:00.004+01:00

Etter en dag i Granada dro vi videre ut mot havet og San Juan del Sur. Fra San Juan kjorte vi en humpete tur langs kysten til Playa Madera, en flott strand ideel for surfing. Saa det er ogsaa hva vi har tenkt aa gjore, surfe. Har faatt et sted aa bo med nydelig utsikt mot havet og solnedgangene. Planen er aa bli her noen dager og da blir nok julaften her ogsaa. Her er det hverken mobildekning eller internett (er naa inne i San Juan del Sur hvor det er internett).

Alternativ matlaging

2008-12-16T21:11:00.003+01:00

Alternativ matlaging 1:
Paa Utila hadde vi tilgang paa et felleskjokken. Det viste seg siste kvelden at komfyren hadde gaatt i stykker, men vi hadde allerede kjopt inn mat til aa lage middag. Det var en mikrobolgeovn der - no problemo. Resultat: Vi spiste fornoyd pasta og tomatsaus med gronnsaker i.

Alternativ matlaging 2:
Vi har naa kommet til Granada i Nicaragua etter to dager paa buss. Vi ble i gaar lokket til aa leie et flott rom for 20 dollar med kjokken. Det viste seg at det kostet 30 dollar. Det viste seg ogsaa at komfyren som sto der ikke virket. Kjoleskap var det heller ikke. Neida, for et rom med komfyr som virker og kjoleskap koster det 50 dollar. Elisabeth, som liker daarlig aa bli lurt (noe jeg heller ikke liker), ordnet opp med sine spansktalende evner. Resultat: Vi har nettopp kost oss med omelett som vi laget paa hotellrestaurantens kjokken. Vi tok oss ogsaa friheten til aa lagre mat i kjoleskapet.

Fun Dives

2008-12-13T23:51:00.010+01:00

I dag hadde jeg og Elisabeth vaare to gratis Fun Dives. Lillian har faat dykkesyken og ligger i 'Decropression Chamber' (Det er i hvert fall hennes skronehistorie. Sannheten er vel at hun har faat vondt i et ore.). For oss var det egentlig veldig hendig da vi naa hadde en fotograf til vaar disposisjon. Fun Dive'ene var bra, men det beste dykket hadde vi i gaar.

Dette var inkludert i dykkerkurset. :)

Ligger aa torker etter at vi testet ut snorkelmulighetene her paa Utila. Var litt mye bolger og vanskelige forhold akkurat her, men sola var upaaklagelig.

Hengekoyeliv

Utila

Elisabeth

Klar til aa hoppe i vannet.

Jeg signaliserer for OK!

Elisabeth og meg i vannet.

Dykkegruppa vaar. Jo i midten var instruktor. (Elisabeth mangler paa bildet).

Blipp blopp

2008-12-12T21:24:00.005+01:00

I dag er siste dag av dykkerkurset. Sto opp 6:15 i dag for aa dra ut aa dykke. Hadde de 2 siste dykkene paa kurset i dag, var ferdig med det meste av ovelser som vi maa igjennom, saa ble mye tid til aa bare svomme rundt aa se paa fisker. Var for forste gang nede paa 18 m som er det lengste vi har lov til aa gaa ned med Open Water Certificate. Der laa det et lite vrak med en stor fisk svommende ved det. Saa ogsaa to Porcupine fish, er usikker paa hva det er paa norsk. Det var ganske kult. For de interesserte: Porcupinefish are fish of the family Diodontidae, (order Tetraodontiformes), also commonly called blowfish (and, sometimes, "balloonfish", pufferfish and "globefish")

Er ellers mange, kule fargerike fisk her som hadde tatt seg godt ut i akvarium.

Vi har to gratis Fun Dives som det heter. De planlegger vi aa ta i morgen, da haaper vi ogsaa paa bedre vaer, da det har vaert ganske kaldt og overskyet her og noe regn i gaar. Hadde ikke trodd det, men i morgen kledde jeg paa meg fullt ullundertoy, genser og bukse for aa faa varmen i meg etter en litt kald natt. Da gjenstaar bare en skriflig prove og saa kan jeg dykke over alt i hele verden ned til 18 m...

Random pic's

2008-12-11T02:34:00.004+01:00

Storknet lava

Lago Atitlan ved solnedgang

Copan Ruinas

Papegoyer i Copan Ruinas

Utila

2008-12-11T00:28:00.002+01:00

I dag hadde jeg mitt forste dykk paa dykkerkurset. Registrerte at dybdemaaleren sto paa 10 m paa det meste. Har altsaa kommet til Utila som er ei lita ´laid back´backpacker oy utenfor Honduras. Vi kom hit paa mandag og har hatt stralende vaer hittil, selv om det er regnsesong. De neste dagene ser litt mer usikre ut. Vi har meldt oss paa dykkerkurs og startet i gaar med litt teori. Kurset gaar over 3 1/2 dager. Er ikke vanskelig aa vende seg til aa gaa i sandaler og slappe av i ei hengekoye.

Lava paa Pacaya

2008-12-09T16:33:00.001+01:00

http://ca.youtube.com/watch?v=evEl1AYHdMk

Folkets krav innvilges

2008-12-08T04:53:00.006+01:00

Var ikke mange bildene jeg fikk lastet opp i gaar kveld, det tok en evighet, men bedre enn ingenting.

Elisabeth paa vei opp til Pacaya

Vulkanen Pacaya med flytende lava i bakgrunnen.

Marked i Chichicastenango

Copan Ruinas

Humpetitten

2008-12-07T00:22:00.003+01:00

Har opplevd mye siden sist innlegg. Har vaert paa tur paa vulkanen Pacaya og sett glodende og flytende lava. Skal definitivt legge ut bilder senere naar internetthastigheten tillater det. Dro fra Antigua til Lago Atitlan med minibuss. Veiene er her mer enn svingete og humpete der de slynger seg opp og ned bratte fjell som Guatemala er fylt av. Fant ut at jeg maatte kjope meg reisesyketabletter da vi tok bussen tilbake til Antigua og til Copan Ruinas i Honduras hvor vi er naa, noe som var svaert effektivt og velykket. Hjalp selvfolgelig ogsaa paa at veiene ble bedre fra Antigua. Bussturer byr ogsaa paa opplevelser, var spesielt festlig da en eldre svaert pratsom polsk mann, 1.90 m hoy og stor nese, opplyste en primadonna i forsetet at "dette ikke var noe 5-stjerners hotell" da hun nektet aa flytte seg innover et sete da det andre setet visstnok var ubehagelig. Den polske mannen var alt for hoy til aa sitte i midtsetet foran og maatte derfor skvise seg inn bak i bussen. Ble ogsaa overrasket og maatte kjempe med aa holde latteren inne da damen ved siden av meg fra Florida begynte aa synge for seg selv. Det var ikke pent, men har bare ikke opplevd det for. Fra Lago Atitlan hadde vi en dagstur til Chichicastenango som er et av de storte markedene i Guatemala. Jeg hadde sett fra til dette og handlet deretter. Har naa sendt en pakke hjem til Norge med fargerike tekstiler som bla. skal pynte hybelen til neste aar, da jeg ikke har mye ekstra plass i sekken.

Har naa som sagt kommet til Copan Ruinas som av navnet kanskje ikke overraskende har mayaruiner aa by paa. Kult aa se, akkurat som jeg hadde sett for meg. I morgen reiser vi til La Ceiba. Hadde i utgangspunktet tenkt oss ut paa noen oyer utenfor La Ceiba, men det er visst regntid naa, saa vi maa se vaeret an.
Hotellet vi laa paa i natt var svaert lytt, fra et eller annet rom kom en svaert hoylytt snorking, en hane gol baade naar vi skulle legge oss og paa uvisse tidspunkt gjennom natten og de som eide stedet begynte aa snakke hoylytt rett utenfor i seks-sjutida. Jeg sier ikke mer enn at snorkinga tok kaka, jeg fikk latterkrampe, og Canadieren vi delte rom med antagelig trodde at jeg ikke var helt god. Ian, som han heter, har vaert oss sightset med oss i dag, saa har kanskje faatt rettet opp forsteinntrykket.

Har vaert forkjolet, har ikke hatt saa vondt i halsen paa flere aar, men det gikk heldigvis fort over og sliter bare naa med litt hoste og tett neste.

In motion and sound

2008-12-02T18:30:00.002+01:00

Julestemning? (Kan ta litt tid for utube godkjenner den.)

In colors

2008-12-02T17:51:00.006+01:00

Her er noen bilder. Ble ikke vulkantur i gaar, da bussen aldri kom pga av motorproblemer. Vi prover lykken igjen i dag.

Utsikt over Antigua

Her lages det fersk appelsinjuice, veldig god.

En festlig fontene i parken midt i Antigua

Et lite marked i byen, hvor jeg viste usedvanlig besluttsomhet og kjopte meg ei veske og et par oredobber.

Antigua

2008-12-01T18:36:00.006+01:00

Antigua er en relativt liten by, ca. 45000 innbyggere og mange turister. De har et eget turistpoliti og derfor ogsaa et trygt sted. Vi bor paa El Hostal som ligger ca.5 min gange fra sentrum, og i morges ble vi vekket av trommespill. Da vi kom til parken i sentrum var det korps bestaaende av trommer og klokkespill som spilte Bjelleklang. I Guatemala City hadde de forresten et gedigent juletre, sikkert 10-15 m hoyt, samt ogsaa mange (kunstige) reinsdyr utenfor et hotell . Saa litt julestemning er det da ogsaa her. Her er det ellers en veldig behaglig temperatur, shortes og t-skjorte om dagen, bukse og genser om kvelden. Maa si jeg er overasket over hvor bra internett-tilgang det er her, det er mye traadlost internett her, til og med i parken, men ingen av oss har med pc saa da er det bare aa benytte seg av en av de mange internett cafeene. Senere i dag skal vi paa guidet tur paa en vulkan som heter Pacaya.

Har forresten startet aa lese boka Vindens Skygge anbefalt av Kristin. Er en bok som er vanskelig aa legge fra seg, men som jeg samtidig onsker aa spaare litt paa da jeg liker den veldig godt saa langt.

Eventyret begynner

2008-11-30T17:24:00.002+01:00

Da er vi framme i Antigua. Kom til Guatemala City i gaar, hvor vi bodde paa hotell rett ved flyplassen. Natten boed paa mange lyder, alt i fra fly som landet eller tok av, karaoke sang, hoy allsang av mange tenorer (i spedt med kamprop?), fuglesang og andre udefinerte lyder. Ble muligens litt lurt med betaling paa hotellet, de paasto at vi bare hadde betalt depositum, mens vi trodde vi hadde betalt alt. Dette tar vi paa innkjoeringskvoten pga spraakkomplikasjoner. Saa langt har vi bare moett hyggelige folk og folt oss trygge. Naa skal vi proeve aa faa moett Elisabeth (Lillian´s vennine som ogsaa er her) paa en kafe, satser paa at hun dukker opp, da vi bare har faatt sendt melding paa facebook. Hasta luego!

3 dager til avreise

2008-11-25T16:29:00.006+01:00

Visum ankommet.
Julegaver innkjøpt.
Mange butikker i Trondheim har hatt glede av mitt nærver de siste 48 timene. Ikke visste de at det vil bli lenge før de får besøk av meg igjen.
Har spist en banan som smakte bedre enn den så ut til.

5 dager til avreise

2008-11-23T22:24:00.002+01:00

Denne uken har jeg fri fra jobb og har 5 dager til å få gjort unna alt som skal gjøres før jeg reiser. Jeg starter allerede i kveld. Skal jeg sette opp liste. Må også seff få gått litt på ski, må jo utnytte de få dagene jeg får av vinter i år.

Litt nærmere klar

2008-11-19T14:49:00.004+01:00

Visumpapirer er nå sendt med tanta mi med fly til Oslo og der skal farfar ordne opp. Kjekt med familie! Fikk forresten reisehåndbok og solkrem til bursdagen (litt tidlig feiring med slekta). Så da er jeg et steg nærmere å være klar til å dra.

Visum

2008-11-15T15:42:00.003+01:00

Fikk vite for noen dager siden at det har blitt endringer i oppholdstillatelsesreglene i Ecuador og jeg derfor er nødt til å søke om visum. (Det holder ikke å dra ut av landet etter 3.mnd og deretter komme inn igjen eller dra ned på migrasjonskontoret og betale litt ekstra). Inspirert av Kristin's lister kommer det her en liste over hva jeg trenger for å søke visum:

Bekreftelse fra organisasjonen jeg skal jobbe for --- fikset
Politiattest --- fikset (dette gikk utrolig nok veldig raskt, bare noen få timer)
Legeattest --- ikke fikset (legekontoret hadde like så godt stengt på fredag!)

Reiser om to uker, har ennå ikke fått snakket med ambassaden i Oslo, da dama som hadde peiling på visum var syk på fredag. Satser på at de ikke krever personlig oppmøte og krysser fingrene for at posten går kjapt osv.

Ellers har jeg kjøpt sånn veskegreie til å ha pass, penger o.l. innenfor klærne, så da er jeg vel ikke så langt unna klar til å reise...hehe?

Reiserute

2008-11-09T16:55:00.005+01:00

Dette er starten på blogg'en min. Ye! Skal ut å reise om tre uker, billetter er bestilt og reiseruta ble grovt lagt over telefon i dag sammen med Lillian som jeg skal reise sammen med i mellom-Amerika.

Planen er som følger:
Ankommer Guatemala 29.nov. Reiser dagen etter til Antigua.
Dette er hva vi ser for oss, resten planlegges underveis:

Guatemala: Turer på fjell og vulkaner, mayaruiner i jungelen.
Honduras: Dykking.
Nicaragua: Surfing.
Costa Rica: Surfing og paddling.

Her skilles våre veier og 11.jan hopper jeg på flyet til Ecuador hvor jeg skal jobbe som frivillig gjennom Misjonsalliansen på et fotballprosjekt i Guayaquil fram til sommeren.