Bursdagsfest

Salsa. Reggeaton. Folk danser. Girlander henger overalt fra taket sammen med ballonger. Ei dame sitter i hjørnet og ammer. En gutt på kanskje 6 år har sovnet sittende i en stol. De fleste kan nok kjenne dansefoten vrikke seg da den ene låten etter den andre spilles av en innleid DJ for anledning. Det går i rytmer uvant for norske kropper. Vi er 4 stk norske som er på bursdagsfest til svigerinna treneren jeg arbeider sammen i Trinidad. Det at vi ikke kjenner henne spiller ikke noen rolle, men det at vi danser spiller noen rolle og da er det bare å legge til side alle tanker om at man føler seg dum sammen med alle latinamerikanerne som får rytme og dans inn med morsmelka. Det er ikke ofte man ser ei barnevogn bli trillet midt på natta eller noen som danser med en baby i armene, men her er nok de barna som er for små til å være hjemme alene blitt tatt med til festen. Stemningen er på topp. Noen går rundt å serverer finger mat. Etter rundt to timer hvor vi har sittet å ventet på at folk skal komme, men uten å egentlig kunne snakke særlig mye, da musikken er alt for høy til det, er festen i gang. Vi befinner oss i en liten forstad til Guayaquil i et murhus i middelklassen vil jeg tro. Før vi går får vi servert mat, taxisjåføren får beskjed om å vente og får også mat, da vi egentlig venter på slike ”meksikanere” som skal spille (Mariachis), de skulle egentlig ha kommet for en time siden, men uheldigvis må vi dra før de kommer. Vi blir vinket farvel med en engelsk frase (som ofte kommer hvis de skal imponere tror jeg): ”I love you people!” Veldig artig. En kulturell opplevelse.

Fra venstre: Katrine, meg, Jose, Tuva og Magne.

Kylling og ris.

Marachi'ene vi gikk glipp av. Hvis de kom...

Jeg har en uke igjen å jobbe her i Guayaquil. Jeg trives veldig godt på jobb for tiden, har flere ganger erfart at om jeg drar på jobb uten å være i topp humør, drar jeg tilbake etter endt arbeidsdag med et smil om munnen og ny energi. Slik sett skal det blir trist å slutte, selv om jeg er veldig klar for å bli ferdig, reise litt mer og ikke minst gleder jeg meg til å komme hjem gode gamle Norge og treffe venner og familie igjen. Før det er jeg så heldig at jeg får besøk av mamma, pappa og tante Jorunn som kommer til Ecuador i juni.

Ellers...
I påska var jeg med i en ulykke i fjellbyen Baños da et utkikkspunkt raste sammen. Jeg slapp unna med en litt stiv nakke, mens ei dame døde. Det satte en støkk.
Jeg har kjøpt meg gitar.

Jeg har nettopp vært på stranda i Canoa (nord i Ecuador) i 6 dager. Maks avslapping.