torsdag 25. juni 2009

Bussing

Fra Galapagos var vi innom Guayaquil 1 dag. Deretter dro vi opp i fjellene, forst til byen Cuenca i 2 dager, videre til et lite sted kalt Alausi og naa er vi i Baños. Litt etter litt er vi i ferd med aa komme oss etter matforgiftningen paa Galapagos (den kom ogsaa til meg siste dagen), selv om den sitter godt i. Jeg og Jorunn som deler rom har vel ligget paa en dorull om dagen... Avstandene i Ecuador er ikke avskrekkende, men veistandaren og til dels bussene gjor at det tar sin tid. Vi faar sett mye, baade der vi stoppper og naar vi humper av gaarde i bussene, og Jorunn er stadig paa jakt etter et bilde av damene i lokal drakt, men hittil har de ikke onsket aa bli tatt bilde av. Lonley Planet har en treffende beskrivelse av bussene i Ecuador som sier det meste:

Bus

In terms of scope and affordability, Ecuador’s bus system is impressive, to say the least. Buses are the primary means of transport for most Ecuadorians, which guarantees buses to just about anywhere. They can be exciting, cramped, comfy, smelly, fun, scary, sociable and grueling, depending on your state of mind, where you’re going and who’s driving.

In terms of safety, sure, you’re safer at home. To avoid mincing words, the majority of Ecuadorian bus drivers are maniacs. They pass on blind turns, they ride the air-brakes till they smoke, they hit the gas going downhill and they race other buses for fun. But, to their credit, most are amazingly skillful drivers. If they get too crazy, people on the bus start to complain, which can either settle the driver down or piss him off and make him drive faster. Overall, buses are a wonderful experience, and, more often than not, you’re in good hands.


En liten busshistorie
Vi satt paa bussen. Lufta ble tettere og tettere og vinduene neddugget. Vi hadde flere ganger provd aa faa aapnet vinduet og i et siste desperat forsok under akutt behov for oksygen, ga det etter. Vinden blafret inn, indianermannen paa andre siden av midtgangen holdt paa aa miste hatten, damen bak oss gjemte straks ungen under sjalet og det ble desperat ropt om aa lukke vinduet. Ikke visste vi at frisk luft kunne vaere saa farlig, men det virket som om plutslig hele bussen hadde vaaknet opp fra dvalen av oksygenmangel. Vi fikk lukket viduet litt paa glott, men jeg tror vi gjorde hele bussen en tjeneste ved aa ikke lukke det helt. Vi fikk oss i hvert fall en god latter, samt noen av de lokale ogsaa.

fredag 19. juni 2009

Back in colors

Jeg har faatt besok av mamma, pappa og Jorunn (tante). Vi har vaert 3 dager i Guayaquil og naa er vi paa Galapagos.

Paa 0mvisning paa Misjonsalliansens prosjekter. Her paa fotballbanen i Trinidad hvor jeg har jobbet.

Pappa "klapper" en iguanen i Igunana-parken i sentrum av Guayaquil.

Mamma og mange iguanaer (som kan svomme).

Denne sjolova laa og slappet av paa stranda.

Jeg la meg ned ved siden av, men det likte den ikke saa godt...i hvert fall ikke paa forste forsok.

Jeg og pappa satt paa taket av denne bilen da vi kjorte rundt en av oyene i Galapagos. God utsikt.

Hele stranda full av sjolover.



Galapagos:
  • Jeg har snorklet og svomt med sjolover. Jeg saa ogsaa havskilpadder, djevelrokker og en "white tip shark".
  • Sett mange, mange skilpadder og iguaner.
  • Mamma, pappa og Jorunn har vaert utslaatt av matforgiftning.

Hvordan flytter man en skilpadde?

Svaret er ikke 10 svensker...

Lofte? Nei, det er alt for tungt.

Dytte? Nei, det gaar ikke.


Forst lofter begge paa den ene siden...

...og saa lofter man paa andre siden.
Ja, slik skal det gjores etter instrukser fra turguiden!

lørdag 13. juni 2009

La Paz


La Paz betyr oversatt 'freden' eller 'roen'. Deilig aa komme til en av sor-Amerikas tryggeste byer. Kriminalitet lik Oslo hvis jeg skal tro ryktene. Jeg bodde paa Casa Alianza i La Paz hvor jeg kjente Haavard Eide (venn fra Frikirka). Jeg bodde altsaa paa ca.3400 m.o.h., sentrum ligger paa 3600 m.o.h. og 'El Alto' hvor Misjonsalliansen jobber paa 4000 m.o.h.

La Paz har en unik beliggenhet oppe i fjellene og jeg likte meg veldig godt der unntatt at jeg fikk litt problemer med hoyden.

Ting jeg gjorde i La Paz:
  • Spilte golf paa verdens hoystliggende golfbane. Stilig 'maanelandskap'. 2 aar siden jeg hadde spilt golf paa bane sist, saa teknikken var ikke helt finslepen...


  • Leide 4-hjuling for 2-timer i Maanedalen.

  • Til hoyre i bakgrunnen tror jeg vi kan skimte litt av golfbanen.


  • Fikk orientering/omvisning om/paa Misjonsalliansens prosjekter.
  • Volontorkveld hos en av misjonaerfamiliene.
  • Satte ny hoyderekord paa fjellet Chacaltaya, 5460 m.o.h. Det hadde likevel sin pris. Ble daarlig etter at jeg kom ned og mistenker at det kan skyldes hoyden (evnt. matforgiftning). Spydde som jeg aldri har spydd for uten aa gaa i detaljer, 8 ganger maatte jeg i hvert fall en tur paa badet. Heldigvis klarte jeg aa komme meg paa flyet tilbake til Guayaquil morgenen etter.

Jeg har tatt bilder med engangkamera og skal fremkalle de naa i ettermiddag, derfor blir det desverre google-bilder denne gangen ogsaa.

I morges kom mamma, pappa og tante Jorunn til Guayaquil. Veldig koslig.

fredag 5. juni 2009

Hvordan skal det bli aa komme tilbake til Norge?

Dyrt. (Spiste meg stappfull paa fireretters lunsj til 10 kr i dag.)

Fint med ting som fungerer. (Er strandet i Puno, en liten by 3800 m.o.h. ved Titicacasjoen. Reisebyraaet/hostellet klarte ikke aa bestille bussbillett til meg for det var fullt og kjopte derfor en billett paa en minibuss til Cuzco i stedet for, altsaa dit jeg kom fra, ikke til Copacobana dit jeg skulle. Litt irritert.)

torsdag 4. juni 2009

Salantay trek og Machu Picchu

Naa er jeg ferdig med en 5 dagers tur i fjellene i Peru kalt 'Salkantay trek'. Dette en av alternativene til 'Inca trail'. Mektig natur, flott vaer, mange hoydemeter, utsokt mat og trivelige folk.

Fjellet Salkantay

Dag 1

Kl.06 forlater vi Cuzco, etter hvert bytter vi til en minibuss som tar oss langt innover i fjellheimen paa humpete grusveier. Vi er 8 stk i gruppa pluss guiden, Johan. Johan drikker te med 2 ss sukker til frokost og kaller det 'red-bull' og har et energinivaa og humor som tilsvarer sukkerinntaket, bare at det varer hele dagen ut. Forste lunsj setter standaren for turen. Vaksefat med saape er satt fram, spiseteltet staar klart, og vi trer inn. Forrett: Suppe og hvitloksbrod. Hovedrett: Buffet bestaaende av flere velsmakende retter og mye mer mat enn hva vi kan spise. Dessert: Kanskje noe sott, og alltid, alltid, te. Det skal vise seg at jeg skal faa tatt igjen noe av den tapte te-drikkingen som har oppstaatt mens jeg har vaert i varmere strok.

Vi fortsetter aa stige sakte og jeg faar min forste foling med hoydesyke. Naar vi har naadd fram til forste teltplass, 3800 m.o.h. foler jeg meg ikke spesielt bra. Det viser seg at det skulle vaere lett aa fikse. Etter en hoydesyketablett som den fransk-canadiske legestudenten saa at "makes you pee" og en times sovn er jeg bra igjen. Kl. 17 er det tid for snacks, dvs popcorn, kjeks og te. Jeg fisker fram terningene mine og vi har noe aa gjore fram til middagen kl.19. Middagen staar ikke tilbake for lunsjen og vi faar te som skal hjelpe for fordoyelsen - "too be OK" som guiden sa.

Dag 2

Hoyeste punkt, 4600 m.o.h.

Vi vekkes kl.05.30 med morgente som serveres i teltet til hver enkelt. Vi ligger to og to i telt. Vi faar coca-te, som skal vaere bra for hoyden og som jeg synes smaker ganske godt. Hoyeste punkt paa turen naaes midt paa dagen og er paa 4600 m.o.h. Planen min var aa gaa sakte, sakte oppover for aa unngaa mer hoydesyke. Jeg gikk saa sakte som jeg aldri har gjort for, i sneglefart, og lyktes med planen. De andre i gruppa; et amerikansk par paa 20 og 21, en amerikaner paa 38, et canadisk par fra Quebec paa 24 og 30 og et britisk par paa 24 og noe, var alle godt aklimatiserte og ventet flere ganger taalmodig paa meg. Resten av turen slapp jeg heldigvis aa vaere sinke... Denne dagen var den lengste og vi kom fram til teltplassen kl.16.30. Etter middag var det laget baal til oss og vi fikk servert en lokal blanding av varm sitrusfruktjus med noe krydder i og en daesj 'ron' som de kaller det her.

Dag 3

Godt bortskjemte som vi har litt med maten, faar vi servert kakao, en liten omelett, brod og smor til frokost. Brodet frister ikke veldig, og jeg med flere sitter pent og venter paa at groten og pannekakene fra dagen for skal gjore sin ankomst. Det viste seg at vi ventet forgjeves. Denne dagen gikk i lett terreng i saakalt 'high-jungel'. Paa kvelden faller den ene etter den andre som fluer, uvisst hva som har slaatt til, men baade det canadiske og britiske paret folte seg i hvert fall ikke bra. Vi camper naa i en liten landsby og i huset rett ved der vi har satt opp teltene er det fest. Jeg putter i orepluggene og sover en god dyp sovn.

Dag 4

Vi vekkes kl. 05 med morgente. Jeg oppdager til min forferdelse at den lille tur-sekken min med lommebok (les begge bankkortene mine), regnjakke, bukse, en fancy sveitserkniv som kan maale hoyde og temp, mp3-spiller, engangskamera m.m. er borte! En frekk festdeltager med svaert lange armer hadde nok antagelig vaert og fisket ut sekken fra teltet i lopet av natten der jeg hadde plassert den, ikke i fothoyde ved aapningen, nei, men ganske langt inne i teltet i midjehoyde. Han jeg delte telt med hadde hort glidelaasen gaa opp en eller annen gang i lopet av natten og trodd jeg skulle paa do. Senere hadde han vaaknet med at teltduken ikke var helt igjen. Jeg som sagt, hadde sovet igjennom det hele. Guiden og kokkene som i folge briten hadde sett personlig fornaermet ut, kom tilbake tomhendte etter en snakk med de som hadde hatt fest og litt leting rundt paa omraadet.
Dagen blir likevel bra. Vi faar vaart forste glimt av Machu Picchu paa langt avstand. Veldig stilig aa se hvordan det ligger omringet av bratte fjell. Vi ankommer Agua Calientes paa ettermiddagen, ogsaa kalt Machu Picchu-by. Vi overnatter paa et hostell og jeg sovner momentant jeg legger hodet ned paa puta.

Dag 5

Machu Picchu

Litt over kl.04 vekkes vi til frokost og vi stiller oss i ko for aa komme opp til Machu Picchu og soloppgang. Vi faar soloppgangen med oss faar vi faar en litt skuffende omvisning. Guiden som har vaert en veldig bra tur-guide paa alle maater, kommer desverre her til litt kort naar det gjelder aa forklare seg paa engelsk og heller ikke oppfatter alle sporsmaalene vaare. Uansett, Machu Picchu kan jo ikke bli daarlig! Vi klatrer opp paa det hoye fjellet dere ser til hoyre i bildet, rusler rundt og etter 7 timer har jeg funnet ut at det er paa tide aa ta bussen tilbake til hostellet. Jeg er den forste som drar og hun ene canadieren hadde tidligere sagt "people don´t really spend much time here do they?".

Jeg faar tatt ut penger saa lett som bare det fra Western Union som befinner seg i byen etter at mamma hadde satt over litt reisekapital til meg. Veldig godt fornoyd med turen, utenom at sekken ble stjaalet, tar vi tog og buss tilbake til Cuzco.

Desverre blir det bare google-bilder aa legge ut forelopig da jeg for det forste brukte et engangskamera og for det andre at det ble stjaalet. Jeg er lovt tilsendt bilder fra de andre saa skal legge ut noen senere.

Naa er jeg i Puno ved Titicaaca-sjoen og i morgen blir det tur til de flytende sivoyene. Jeg lengter jeg allerede tilbake her jeg sitter aa skriver om Salkantay-turen. Anbefales paa det sterkeste!