La Fortuna Waterfalls og Santa Theresa

Da har jeg kommet meg bra til hektene igjen, gjorde det egentlig ganske kjapt. Mandag, fortsatt i Fortuna, dro vi til La Fortuna Waterfalls (ogsaa kalt Catarata Fortuna ;)). Det var for det forste veldig avkjolende etter aa syklet, delvis trillet, 4 km i stekende sol og noen lange motbakker. Foltes nok litt mer anstrengende enn det egentlig var da jeg var litt tappet for krefter fra de foregaaende dagene. La Fortuna Waterfall var for det forste veldig avkjolende, men ogsaa flott aa se paa. Nydelig naturopplevelse, en av hoydepunktene paa turen. Tok mange bilder, men dette er et bilde hentet fra nettet.


Dro senere paa dagen videre og kom oss til Puntarenas hvor vi overnattet. Det var en lite koslig havneby. I gaar, tirsdag, dro vi til Montezuma paa Nicoya Peninsula. Da det naermer seg nyttaar er det stappfullt over alt, og da mener jeg stappfullt. Fant noen faa lite fristende steder aa bo, var heller ikke overbeigstret over plassen saa bestemte oss for aa dra til Santa Theresa i stedet for. Kom hit ca. 1,5 t for solnedgang. Til slutt, etter morkest frembrudd, traff vi paa en snill hotellbestyrer, som tilbod seg aa sette opp et telt han hadde. Saa naa camper vi paa hardpakket stein/jordgrund og ligger paa surfebrettrekk (omtrent som forete skitrekk) som vi fikk laane av noen israelere som bor paa hotellet. Jeg sov godt. Er utrolig mange folk her, absolutt helt stappfullt over alt - og her er det mange hoteller. Har faatt hore at 2.jan drar mange, saa da haaper vi paa et mer komfertabelt sted aa bo. Beliggenheten er det ikke noe aa si paa derimot. Rett ved stranda. Er masse bolger her, perfekt for surfing. Paa stranda i gaar var det flere som sjonglerte med forskjellige typer pinner/baller/stenger med flammer paa. Veldig stilig.
Gaarsdagens jakt etter et sted aa bo ble lang, her er det varmt, tror ikke jeg overdriver hvis jeg sier at jeg svettet et halvt badekar i gaar. Folelsen av aa ta seg en kald dusj i gaar kveld kan ikke beskrives.

Fikk naa nettopp kontakt med Elisabeth over nettet som hadde kommet etter oss i gaar til Montezuma. Vi var tross alt heldigere enn henne, hun hadde maattet sove i en trestol utenfor et hotell i natt. Naa skal hun joine oss i teltet her i Santa Theresa.

Matforgiftning

Da var forste matforgiftning kommet til leiren. Jeg var den heldige vinneren. Kan ikke huske at jeg har folt meg saa daarlig noen gang, men heldigvis har det gaatt fort over. Har derfor brukt dagen til soving og avslapping og satser paa aa ha kommet meg saapass til i morgen at det blir en mer innholdsrik dag.

Buss er billig, buss er bra, buss er ikke alltid like lett aa ta.

I gaar morges dro vi fra San Juan og Nicaragua, til Costa Rica. Alt gikk som smurt. Vi satte oss paa forste buss i San Juan og skulle av i La Virgen. Her kan bussene stoppe over alt. Det er bare aa si i fra til den som har ansvar for billettene, saa plystrer han og bussen stopper. Har sett noen faa busstopp, men foler at de generellt ikke eksisterer. I god tro satt vi paa bussen og tenkte at den ville stoppe i La Virgen, i og med at vi hadde sagt at vi skulle de. Heldigvis spurte vi etter ei stund, og joda, vi hadde akkurat passert stedet med noen faa hundre meter. Billettgutten plystret og bussen stoppet med det samme. Vi gikk av og krysset veien for aa vente paa neste buss. Ikke mange oyeblikkene senere kommer en ny buss, akkurat dit vi skal, nemlig til grenseovergangen mellom Nicaragua og Costa Rica. Denne grenseovergangen er den mest overskikkelige jeg noen gang har sett. Igen eller faa skilt til aa vise oss hvor vi skal. Vi spor oss fram, betaler for aa forlate landet, staar i ko, faar stempel i passet, noe vi faktisk ikke har faat i de andre landene, da Guatemala, Honduras og Nicaragua er i en slags allianse. Vi faar pekt ut retningen vi skal gaa videre, og vi trasker gjennom gjorme og sole langs en bilvei. Vi faar oye paa et skilt der det staar ´Velkommen til Costa Rica´vi tar noen bilder og gaar fornoyd videre. Plutselig kommer en uniformert mann springende etter oss for aa se i passene vaare. Vi hadde visst nettopp passert et sted vi skulle staat i ko for et eller annet. Han nikker og lar oss gaa. Her finnes tydeligvis ingen slusing av folk, men vi var fornoyde av aa ha sluppet en ny ko. Vi kommer til et nytt hus paa andre siden, der er det paa nytt lange koer for de som skal inn til Nicaragua, jeg folte meg ikke helt pigg, og vi var alle glade for at vi skulle slippe aa staa her. Vi hadde jo gjort unna det vi skulle. I god tro setter vi oss paa bussen. Alt har saa langt klaffet veldig bra og bussen drar ganske kjapt etter vi har satt oss paa. Etter ca. 1 time kommer vi til en kontrollpost, politiet kommer paa for aa sjekke passene vaare og vi aner fred og ingen faare. Her slutter dagen hvor alt gaar som smurt. I en slov og litt tankelos stund, der vi alle kanskje bare hadde tenkt det vi onsket aa tenke, hadde vi ikke tenkt paa at vi maatte faa oss et nytt stempel for aa komme inn i Costa Rica. I og med at passet hadde blitt sjekket etter vi hadde passert grensen og at vi tidligere ikke hadde faatt stempel, hadde vi ikke tenkt noe mer over det. Vi ble dermed kastet av bussen og maatte tilbake til grensen. En pizzabil kommer kjorende, Elisabeth stikker tommelen ut, og vi fikk gratis skyss tilbake til grensen. Vi faar stempelet vaart, kjoper ny billett, leverer bagasjen og blir spurt om hvor vi skal, vi setter oss paa nok en gang paa bussen. Etter ca. 3 1/2 time, begynner vi aa lure paa om vi ikke snart bor vaere framme. Jeg gaar fram og spor og det viser seg at vi har passert stedet vi skal av for ca.15 min. siden. Her er det tydeligvis ikke noe komminikasjon mellom den som legger inn bagasjen, den som sjekker billetten og sjaaforen. Sjoforen spor: "Jeg spurte alle hvor de skulle av, hvorfor sa dere ingenting til meg?". Lurer paa naar dette skulle ha skjedd. Jeg og Lillian hopper av, Elisabeth skulle videre for aa besoke en venn et annet sted i Costa Rica. Vi bestemmer oss for aa spise middag for vi reiser tilbake dit vi skulle av. Etterpaa stiller vi oss opp langs veikanten for aa vente paa bussen. Noen busser kjorer forbi, mens andre tar av og kjorer i en retning vi ikke skal. Etter litt kommer ei lokal dame og stiller seg litt lengre oppe i veien, og vi allierer oss med henne. Til slutt kommer en buss som vil ha oss med. Dama gaar paa og bussen begynner og kjore - uten oss paa! Men saa stopper den heldigvis etter 20 m, den vil tydeligvis ogsaa ha oss med likevel. Foler den lokale dama hadde en finger med i spillet. Vi kommer oss denne gangen av paa rett sted, den lokale dama peker oss mot neste buss, vi springer og rekker den. Til slutt kom vi oss til Tilaran hvor vi overnatter. Etter lang dags reise er ingenting saa godt som aa legge seg og sove paa noen treplanker og en lefse av en madrass. Jeg sov godt, Lillian kanskje ikke like godt, men det var i hvertfall billig. I morges tok vi bussen videre, uten problemer, til La Fortuna hvor vi er naa. Vi har bestemt oss for aa det med ro i dag, se oss litt rundt, finne ut hva vi skal gjore i morgen. Har faatt vite at Costa Rica skal vaere veldig mye dyrere enn de andre landene, det har saa langt ikke levd opp til ´forventningene´, har funnet et bra og veldig billig sted aa bo, ganske saa rent kjokken, det beste hittil. Har tatt en varm dusj, den er lenge siden sist, til gjengjeld var den saa varm at jeg nesten ikke klarte aa dusje. En ting skal vaere sikkert, selv om ikke alt gikk like glatt paa reisa, saa er det billig. Helt fra San Juan i Nicaragua til La Fortuna i Costa Rica hvor vi er naa, har det kostet oss ca.130 kr., inkludert at vi maatte kjope oss ny billett fra grensa. Skal ikke klage, er jo litt sjarm at ikke alt gaar som det skal.

¡Feliz navidad!

Soppelbil i Granada. To gutter staar inni og sorterer mens sopla hives paa etter hvert som soppelbilen kjorer bortover gata.

Det er mange kule traer her. I Granada kunne jeg ikke motstaa fristelsen og klatre opp i ett.

Playa Madera

Vi bygde et ganske saa stygt sandslott. Her er Lillian.

Utsikten fra der vi bodde.

Jeg spiller footbag med to franske som bodde samme sted som oss.

En liten broleapeunge. ´Doc´, en amerikaner fra usa, oppfostret aper for at de saa skulle klare seg i det fri.


Sekkene er pakket, nok en gang.

Julaftensmoothie til lunsj.

Julemiddagen. Jeg spiste hvitlokshummer.

Til dessert hadde vi banansplitt.

I dag, forste juledag, var vi paa ridetur i skogen og paa landsbyda. Veldig artig. Gallopperte til og med!

Elisabeth.

Lillian fikk den trege hesten, men ut i fra bildet ser det ut som om det ble nok action likevel?

Litt random:

• I dag lagde jeg lunsj paa det ekleste kjokkenet hittil. Skjonner ikke hvordan folk kan leve slik. Dama som eier det virker faktisk aa bruke dette som sitt eget private kjokken.
• En ting jeg liker veldig godt med et varmere klima er aa gaa i sandaler. Fantastisk.
• Mango er desverre utenfor sesong. Hadde sett for meg at jeg skulle meske meg i mangoer her. Frukt maa letes etter for aa bli funnet.
  

God jul!

Etter aa ha vaert paa stranda (Playa Madera) i 6 dager er vi naa tilbake i San Juan. Har hatt daarlig med bolger, saa surfinga har blitt saa som saa, men har likevel vaert artig naar det har kommet noen. Fikk til min beste bolge noen gang i dag morges, saa det var jo artig. Har sett mange fine solnedganger, brent oss paa mange brenntraader som er i vannet her, lest, vaert litt rastlos til tider - dro paa joggetur i gaar. Var klare til aa flytte paa oss i dag, da eieren av stedet vi bodde var en alkoholisert amerikaner med en ung innfodt kjaereste. Gjorde ingen fortred, men ble slitsom aa vaere rundt, sprer jo heller ikke noen god stemning akkurat, tragisk aa se slike skjebner. Men har faatt god mat, saa mye vi kan spise til middag hver dag. Nydelig utsikt fra der vi bodde. Har ogsaa sett masse aper. Naa er klokka fem her og vi skal ut aa spise paa restuarant ved strandkanten i kveld. Vi har kjopt noen smaa julegaver til hverandre, saa satser paa en koslig julefeireing med sjomat. Er rart aa tenke paa at det er jul hjemme. Onsker alle ei riktig god jul her fra Nicaragua. I morgen har vi bestilt oss ridetur, det blir spennende da jeg ikke har mye rideerfaring fra for.

Her har jeg nettopp vaert ute i vannet og avkjolt meg etter en varm joggetur. Fantastisk aa ligge aa flyte i vannet og samtidig se paa solnedgangen.

Playa Madera

Etter en dag i Granada dro vi videre ut mot havet og San Juan del Sur. Fra San Juan kjorte vi en humpete tur langs kysten til Playa Madera, en flott strand ideel for surfing. Saa det er ogsaa hva vi har tenkt aa gjore, surfe. Har faatt et sted aa bo med nydelig utsikt mot havet og solnedgangene. Planen er aa bli her noen dager og da blir nok julaften her ogsaa. Her er det hverken mobildekning eller internett (er naa inne i San Juan del Sur hvor det er internett).

Alternativ matlaging

Alternativ matlaging 1:
Paa Utila hadde vi tilgang paa et felleskjokken. Det viste seg siste kvelden at komfyren hadde gaatt i stykker, men vi hadde allerede kjopt inn mat til aa lage middag. Det var en mikrobolgeovn der - no problemo. Resultat: Vi spiste fornoyd pasta og tomatsaus med gronnsaker i.

Alternativ matlaging 2:
Vi har naa kommet til Granada i Nicaragua etter to dager paa buss. Vi ble i gaar lokket til aa leie et flott rom for 20 dollar med kjokken. Det viste seg at det kostet 30 dollar. Det viste seg ogsaa at komfyren som sto der ikke virket. Kjoleskap var det heller ikke. Neida, for et rom med komfyr som virker og kjoleskap koster det 50 dollar. Elisabeth, som liker daarlig aa bli lurt (noe jeg heller ikke liker), ordnet opp med sine spansktalende evner. Resultat: Vi har nettopp kost oss med omelett som vi laget paa hotellrestaurantens kjokken. Vi tok oss ogsaa friheten til aa lagre mat i kjoleskapet.

Fun Dives

I dag hadde jeg og Elisabeth vaare to gratis Fun Dives. Lillian har faat dykkesyken og ligger i 'Decropression Chamber' (Det er i hvert fall hennes skronehistorie. Sannheten er vel at hun har faat vondt i et ore.). For oss var det egentlig veldig hendig da vi naa hadde en fotograf til vaar disposisjon. Fun Dive'ene var bra, men det beste dykket hadde vi i gaar.

Dette var inkludert i dykkerkurset. :)

Ligger aa torker etter at vi testet ut snorkelmulighetene her paa Utila. Var litt mye bolger og vanskelige forhold akkurat her, men sola var upaaklagelig.

Hengekoyeliv

Utila

Elisabeth

Klar til aa hoppe i vannet.

Jeg signaliserer for OK!

Elisabeth og meg i vannet.

Dykkegruppa vaar. Jo i midten var instruktor. (Elisabeth mangler paa bildet).

Blipp blopp

I dag er siste dag av dykkerkurset. Sto opp 6:15 i dag for aa dra ut aa dykke. Hadde de 2 siste dykkene paa kurset i dag, var ferdig med det meste av ovelser som vi maa igjennom, saa ble mye tid til aa bare svomme rundt aa se paa fisker. Var for forste gang nede paa 18 m som er det lengste vi har lov til aa gaa ned med Open Water Certificate. Der laa det et lite vrak med en stor fisk svommende ved det. Saa ogsaa to Porcupine fish, er usikker paa hva det er paa norsk. Det var ganske kult. For de interesserte: Porcupinefish are fish of the family Diodontidae, (order Tetraodontiformes), also commonly called blowfish (and, sometimes, "balloonfish", pufferfish and "globefish")

Er ellers mange, kule fargerike fisk her som hadde tatt seg godt ut i akvarium.

Vi har to gratis Fun Dives som det heter. De planlegger vi aa ta i morgen, da haaper vi ogsaa paa bedre vaer, da det har vaert ganske kaldt og overskyet her og noe regn i gaar. Hadde ikke trodd det, men i morgen kledde jeg paa meg fullt ullundertoy, genser og bukse for aa faa varmen i meg etter en litt kald natt. Da gjenstaar bare en skriflig prove og saa kan jeg dykke over alt i hele verden ned til 18 m...

Random pic's

Storknet lava

Lago Atitlan ved solnedgang

Copan Ruinas

Papegoyer i Copan Ruinas

Utila

I dag hadde jeg mitt forste dykk paa dykkerkurset. Registrerte at dybdemaaleren sto paa 10 m paa det meste. Har altsaa kommet til Utila som er ei lita ´laid back´backpacker oy utenfor Honduras. Vi kom hit paa mandag og har hatt stralende vaer hittil, selv om det er regnsesong. De neste dagene ser litt mer usikre ut. Vi har meldt oss paa dykkerkurs og startet i gaar med litt teori. Kurset gaar over 3 1/2 dager. Er ikke vanskelig aa vende seg til aa gaa i sandaler og slappe av i ei hengekoye.

Lava paa Pacaya

http://ca.youtube.com/watch?v=evEl1AYHdMk

Folkets krav innvilges

Var ikke mange bildene jeg fikk lastet opp i gaar kveld, det tok en evighet, men bedre enn ingenting.

Elisabeth paa vei opp til Pacaya

Vulkanen Pacaya med flytende lava i bakgrunnen.

Marked i Chichicastenango

Copan Ruinas

Humpetitten

Har opplevd mye siden sist innlegg. Har vaert paa tur paa vulkanen Pacaya og sett glodende og flytende lava. Skal definitivt legge ut bilder senere naar internetthastigheten tillater det. Dro fra Antigua til Lago Atitlan med minibuss. Veiene er her mer enn svingete og humpete der de slynger seg opp og ned bratte fjell som Guatemala er fylt av. Fant ut at jeg maatte kjope meg reisesyketabletter da vi tok bussen tilbake til Antigua og til Copan Ruinas i Honduras hvor vi er naa, noe som var svaert effektivt og velykket. Hjalp selvfolgelig ogsaa paa at veiene ble bedre fra Antigua. Bussturer byr ogsaa paa opplevelser, var spesielt festlig da en eldre svaert pratsom polsk mann, 1.90 m hoy og stor nese, opplyste en primadonna i forsetet at "dette ikke var noe 5-stjerners hotell" da hun nektet aa flytte seg innover et sete da det andre setet visstnok var ubehagelig. Den polske mannen var alt for hoy til aa sitte i midtsetet foran og maatte derfor skvise seg inn bak i bussen. Ble ogsaa overrasket og maatte kjempe med aa holde latteren inne da damen ved siden av meg fra Florida begynte aa synge for seg selv. Det var ikke pent, men har bare ikke opplevd det for. Fra Lago Atitlan hadde vi en dagstur til Chichicastenango som er et av de storte markedene i Guatemala. Jeg hadde sett fra til dette og handlet deretter. Har naa sendt en pakke hjem til Norge med fargerike tekstiler som bla. skal pynte hybelen til neste aar, da jeg ikke har mye ekstra plass i sekken.

Har naa som sagt kommet til Copan Ruinas som av navnet kanskje ikke overraskende har mayaruiner aa by paa. Kult aa se, akkurat som jeg hadde sett for meg. I morgen reiser vi til La Ceiba. Hadde i utgangspunktet tenkt oss ut paa noen oyer utenfor La Ceiba, men det er visst regntid naa, saa vi maa se vaeret an.
Hotellet vi laa paa i natt var svaert lytt, fra et eller annet rom kom en svaert hoylytt snorking, en hane gol baade naar vi skulle legge oss og paa uvisse tidspunkt gjennom natten og de som eide stedet begynte aa snakke hoylytt rett utenfor i seks-sjutida. Jeg sier ikke mer enn at snorkinga tok kaka, jeg fikk latterkrampe, og Canadieren vi delte rom med antagelig trodde at jeg ikke var helt god. Ian, som han heter, har vaert oss sightset med oss i dag, saa har kanskje faatt rettet opp forsteinntrykket.

Har vaert forkjolet, har ikke hatt saa vondt i halsen paa flere aar, men det gikk heldigvis fort over og sliter bare naa med litt hoste og tett neste.

In motion and sound

Julestemning? (Kan ta litt tid for utube godkjenner den.)

In colors

Her er noen bilder. Ble ikke vulkantur i gaar, da bussen aldri kom pga av motorproblemer. Vi prover lykken igjen i dag.

Utsikt over Antigua

Her lages det fersk appelsinjuice, veldig god.

En festlig fontene i parken midt i Antigua

Et lite marked i byen, hvor jeg viste usedvanlig besluttsomhet og kjopte meg ei veske og et par oredobber.

Antigua

Antigua er en relativt liten by, ca. 45000 innbyggere og mange turister. De har et eget turistpoliti og derfor ogsaa et trygt sted. Vi bor paa El Hostal som ligger ca.5 min gange fra sentrum, og i morges ble vi vekket av trommespill. Da vi kom til parken i sentrum var det korps bestaaende av trommer og klokkespill som spilte Bjelleklang. I Guatemala City hadde de forresten et gedigent juletre, sikkert 10-15 m hoyt, samt ogsaa mange (kunstige) reinsdyr utenfor et hotell . Saa litt julestemning er det da ogsaa her. Her er det ellers en veldig behaglig temperatur, shortes og t-skjorte om dagen, bukse og genser om kvelden. Maa si jeg er overasket over hvor bra internett-tilgang det er her, det er mye traadlost internett her, til og med i parken, men ingen av oss har med pc saa da er det bare aa benytte seg av en av de mange internett cafeene. Senere i dag skal vi paa guidet tur paa en vulkan som heter Pacaya.

Har forresten startet aa lese boka Vindens Skygge anbefalt av Kristin. Er en bok som er vanskelig aa legge fra seg, men som jeg samtidig onsker aa spaare litt paa da jeg liker den veldig godt saa langt.