Buss er billig, buss er bra, buss er ikke alltid like lett aa ta.

I gaar morges dro vi fra San Juan og Nicaragua, til Costa Rica. Alt gikk som smurt. Vi satte oss paa forste buss i San Juan og skulle av i La Virgen. Her kan bussene stoppe over alt. Det er bare aa si i fra til den som har ansvar for billettene, saa plystrer han og bussen stopper. Har sett noen faa busstopp, men foler at de generellt ikke eksisterer. I god tro satt vi paa bussen og tenkte at den ville stoppe i La Virgen, i og med at vi hadde sagt at vi skulle de. Heldigvis spurte vi etter ei stund, og joda, vi hadde akkurat passert stedet med noen faa hundre meter. Billettgutten plystret og bussen stoppet med det samme. Vi gikk av og krysset veien for aa vente paa neste buss. Ikke mange oyeblikkene senere kommer en ny buss, akkurat dit vi skal, nemlig til grenseovergangen mellom Nicaragua og Costa Rica. Denne grenseovergangen er den mest overskikkelige jeg noen gang har sett. Igen eller faa skilt til aa vise oss hvor vi skal. Vi spor oss fram, betaler for aa forlate landet, staar i ko, faar stempel i passet, noe vi faktisk ikke har faat i de andre landene, da Guatemala, Honduras og Nicaragua er i en slags allianse. Vi faar pekt ut retningen vi skal gaa videre, og vi trasker gjennom gjorme og sole langs en bilvei. Vi faar oye paa et skilt der det staar ´Velkommen til Costa Rica´vi tar noen bilder og gaar fornoyd videre. Plutselig kommer en uniformert mann springende etter oss for aa se i passene vaare. Vi hadde visst nettopp passert et sted vi skulle staat i ko for et eller annet. Han nikker og lar oss gaa. Her finnes tydeligvis ingen slusing av folk, men vi var fornoyde av aa ha sluppet en ny ko. Vi kommer til et nytt hus paa andre siden, der er det paa nytt lange koer for de som skal inn til Nicaragua, jeg folte meg ikke helt pigg, og vi var alle glade for at vi skulle slippe aa staa her. Vi hadde jo gjort unna det vi skulle. I god tro setter vi oss paa bussen. Alt har saa langt klaffet veldig bra og bussen drar ganske kjapt etter vi har satt oss paa. Etter ca. 1 time kommer vi til en kontrollpost, politiet kommer paa for aa sjekke passene vaare og vi aner fred og ingen faare. Her slutter dagen hvor alt gaar som smurt. I en slov og litt tankelos stund, der vi alle kanskje bare hadde tenkt det vi onsket aa tenke, hadde vi ikke tenkt paa at vi maatte faa oss et nytt stempel for aa komme inn i Costa Rica. I og med at passet hadde blitt sjekket etter vi hadde passert grensen og at vi tidligere ikke hadde faatt stempel, hadde vi ikke tenkt noe mer over det. Vi ble dermed kastet av bussen og maatte tilbake til grensen. En pizzabil kommer kjorende, Elisabeth stikker tommelen ut, og vi fikk gratis skyss tilbake til grensen. Vi faar stempelet vaart, kjoper ny billett, leverer bagasjen og blir spurt om hvor vi skal, vi setter oss paa nok en gang paa bussen. Etter ca. 3 1/2 time, begynner vi aa lure paa om vi ikke snart bor vaere framme. Jeg gaar fram og spor og det viser seg at vi har passert stedet vi skal av for ca.15 min. siden. Her er det tydeligvis ikke noe komminikasjon mellom den som legger inn bagasjen, den som sjekker billetten og sjaaforen. Sjoforen spor: "Jeg spurte alle hvor de skulle av, hvorfor sa dere ingenting til meg?". Lurer paa naar dette skulle ha skjedd. Jeg og Lillian hopper av, Elisabeth skulle videre for aa besoke en venn et annet sted i Costa Rica. Vi bestemmer oss for aa spise middag for vi reiser tilbake dit vi skulle av. Etterpaa stiller vi oss opp langs veikanten for aa vente paa bussen. Noen busser kjorer forbi, mens andre tar av og kjorer i en retning vi ikke skal. Etter litt kommer ei lokal dame og stiller seg litt lengre oppe i veien, og vi allierer oss med henne. Til slutt kommer en buss som vil ha oss med. Dama gaar paa og bussen begynner og kjore - uten oss paa! Men saa stopper den heldigvis etter 20 m, den vil tydeligvis ogsaa ha oss med likevel. Foler den lokale dama hadde en finger med i spillet. Vi kommer oss denne gangen av paa rett sted, den lokale dama peker oss mot neste buss, vi springer og rekker den. Til slutt kom vi oss til Tilaran hvor vi overnatter. Etter lang dags reise er ingenting saa godt som aa legge seg og sove paa noen treplanker og en lefse av en madrass. Jeg sov godt, Lillian kanskje ikke like godt, men det var i hvertfall billig. I morges tok vi bussen videre, uten problemer, til La Fortuna hvor vi er naa. Vi har bestemt oss for aa det med ro i dag, se oss litt rundt, finne ut hva vi skal gjore i morgen. Har faatt vite at Costa Rica skal vaere veldig mye dyrere enn de andre landene, det har saa langt ikke levd opp til ´forventningene´, har funnet et bra og veldig billig sted aa bo, ganske saa rent kjokken, det beste hittil. Har tatt en varm dusj, den er lenge siden sist, til gjengjeld var den saa varm at jeg nesten ikke klarte aa dusje. En ting skal vaere sikkert, selv om ikke alt gikk like glatt paa reisa, saa er det billig. Helt fra San Juan i Nicaragua til La Fortuna i Costa Rica hvor vi er naa, har det kostet oss ca.130 kr., inkludert at vi maatte kjope oss ny billett fra grensa. Skal ikke klage, er jo litt sjarm at ikke alt gaar som det skal.