Slummen som ikke eksisterer

Her er lenke til et innlegg Maria, romkompis og medvolontor, har skrevet paa bloggen sin. Syntes det var verdt for andre og lese ogsaa og veldig beskrivende for det jeg ogsaa opplever.

http://mariajohans.blogspot.com/2009/03/siste-uke-med-ferieskoler.html

Aklimatisert

Har fra tid til annen faatt sporsmaal om hvor varmt det er her nede. Jeg har svart at det ligger vel rundt 30 grader, men har folt at jeg kanskje har tatt i litt. I dag fant jeg ut at tiden var inne for aa skryte litt. Vi hadde aapning paa den nye banen i Trinidad de Dios, men innmarsj av elevene og 3 kamper i forskjellige aldersgrupper mot lag som hadde kommet fra de andre banene til Misjonsalliansen. Veldig stas! Poenget er imidlertidig: Jeg folte at det var en helt vanlig dag, varmt selvfolgelig, men det var overskyet og foltes fint. Misjonaerene og andre viktige personer var til stedet og da vi skulle faa skyss hjem i bilen viste den 38 grader! Naa tenker kanskje noen at bilen sikkert hadde staatt aa varmet seg opp, men jeg kan opplyse at noen hadde tatt temperaturen med en digital klokke ute paa banen og at den hadde vist 36 grader. Det viser seg at jeg har underdrevet og ikke overdrevet. Vi er inne i den varmeste maaneden her og at det snart er slutt paa regntida og jeg maa nok ha blitt aldri saa lite aklimatisert.

Hva har blitt sagt denne uka?

Situasjon: Jeg har nok en gang hoppet paa feil buss (er mange med samme nummer som gaar forskjellige steder) og er paa vei tilbake fra endestasjon. I bussen sitter sjaaforen, han som samler inn penger og en til. De sitter og snakker og ler plutselig veldig hoyt med en smittende latter. Jeg kan ikke annet enn aa le med selv om jeg ikke vet hva de ler av. Jeg ser oynene til sjaaforen i speilet og han sier...
"Hun skjonte hva jeg saa". Da ler de alle tre enda hoyere. Jeg ler, om kanskje av andre grunner enn de.

Situasjon: Jeg er paa fotballbanen med 6-7 aar og det er helt stille da koordinator holder paa aa krysse av hvem som har kommet. En av barna sier...
"Du er saa vakker naar du har paa deg solbrillene". Neste slenger seg paa. "Det ser ut som om at du skal bestige et fjell".

Situasjon: Jeg har klippet haaret og med denne gangen storre hell en forrige gang- trodde jeg. Jeg er paa trening og treneren spor meg...
"Hvorfor har du klippet deg? Det var stygt. Mye finere naar du hadde det langt. Det var stygt." (Tillegsinformasjon. Her kommenterer alle om utseende. Ungene kalles tjukken, tynnen, lat´a osv. Aa kommentere om utseende er ikke frekt. Derimot aa kommentere paa noe man har gjort eller komme med kontruktiv kritikk kan derimot bli svaert ille tatt opp. Motsatt av i Norge.)

Situasjon: Jeg og Elisabeth rusler hjem fra bussen. En mann kommer ut fra bilen, paa vei hjem sammen med kona.
"Dere er vakre". (Ikke en spesielt uvanlig situasjon her. Titt og ofte faar man slengt komplementer etter seg.)

Que pasa?

Hva har skjedd her de siste dagene?

• Sett to veldig bra filmer som anbefales.
  DVD: "A beautiful mind".
  Kinoaktuelle (her): "Slumdog millionare".
  
• Vaert fortapt i siste bok i triologien til Stieg Larsson.
• Fikk latterkrampe da jeg ble "overfalt" med en klem av en med et kromoson ekstra da jeg gikk av bussen og holdt paa aa miste pusten da klemmen var baade lang og hard. Mannen straalte av lykke.
• Spist en litt mislykket lokal rett som Elisabeth trudde skulle vaere idiotsikker aa lage. Hva gikk galt? Vi prover igjen paa fredag med assistanse fra spansklaerer Lily.
• Startet opp med spansktimer igjen med ny laerer, Felipe. To timer, to ganger i uka.
• Hadde trening for 6-11 aar alene med Elisabeth i dag. Velykket. Artig.
• Faatt hore om livet til prest og lege i Misjonsalliansen (fra Ecuador) i gaar. Interessant.
  

Trinidad

Forrige uke startet jeg aa arbeide paa en ny fotballbane. Den var ikke bare ny for meg, men banen og arbeidet i dette omraadet er ogsaa helt nytt. Det er ennaa ikke ansatt noen trener der, derfor er det vi volontorene som har ansvaret for treningene inntil videre. Jeg skal vaere i Trinidad (omraadet der fotballbanen ligger) 2 dager i uka og trene de minste fra 6-11 aar sammen med Elisabeth.

Dette er en fin forandring fra den andre fotballbanen, Bloque 17, hvor det er en hovedtrener og hvor arbeidet fungerer bra. Foler meg til tider overflodig her, men har opplevd en okende grad av tillit den siste uka. Er to utfordringer med arbeidet her som nok gaar mye paa kulturforskjeller, samarbeid og faa trenerne til aa involvere oss volontorene (trenerne vil vel helst ikke "nedverdige" seg til aa sporre om hjelp) og den ekstra utfordringen det innebaerer aa vaere jente (vi er jo som kjent ikke like flinke/smarte som gutter).
Liker meg likevel godt her, spraaket gaar lettere, og fikk hatt flere smaa samtaler med ungene forrige uke, og trenerne er veldig hyggelige. Har bestemt meg for aa vaere litt mer frampaa og offensiv og har avtalt at jeg skal ha en oppvarmingslek i dag. Den skulle skrives ned paa papir og haes med til treneren...hehe, ja alt er ikke helt som i Norge.

Máncora

Forrige helg var det karneval. Jeg, Elisabeth Ingvira og Grete dro til Peru, rett over grensa til Ecuador til et lite sted som heter Máncora for aa slappe av paa stranda. Det var et helt ok sted, ikke spesielt idyllisk, men vi hadde likevel noen veldig avslappende og bedagelige dager der. Jeg ble forkjolet rett for vi dro og har naa vaert daarlig i 1,5 uke, men begynner aa bli ganske bra.

Elisabeth Ingvira, meg og Grete.

Passe trangt i en minibuss vi maatte ta i 2 timer fra grensa mellom Ecuador og Peru.

Machala. Utsikt fra...

...Kon-Tiki Bungalows hvor vi bodde.

Stranda.

Rett fra kokosnotta.


Elisabeth Ingvira tatt av bolgene. De var faktisk ganske kraftige,

det fikk ogsaa jeg erfare.

La Ciudad

Sentrum

Las Peñas, 444 trappetrinn som forer opp fra sentrum til en liten hoyde med utsikt over hele byen.

Paa toppen.

Kunne du tenkt deg aa skrifte her?

Rett ved Las Peñas